CMS: Alt du trenger å vite om publiseringsløsninger
featureArticle.chapters
featureArticle.introduction
Den ultimate guiden til CMS og publiseringsløsninger gir deg et nyttig overblikk av funksjoner, beste praksis, CMS-alternativer og mye, mye mer!
authorBox.aboutVegard Ottervig
Vegard Ottervig er innholdsansvarlig i Enonic, har en mastergrad i filmvitenskap og har jobbet med journalistikk og markedsføring siden 2010. Han elsker film, sykling, filosofi, spill og skriving.
Chapter 1
Hva er en publiseringsløsning (CMS)?
La oss starte fra begynnelsen: Hvorfor skal markedsførere bry seg om hvilke verktøy de jobber med? Hva bryr det deg om du skriver i Word, Docs eller Pages, utfører beregninger i Excel, Sheets eller Numbers, eller lager presentasjoner i PowerPoint, Slides eller Keynote? Det er bare verktøy som utfører visse oppgaver. Eller er det slik?
Tror du snekkere bryr seg om hvilke verktøy de bruker, som hammere, sager og skrutrekkere? Det er lite sannsynlig at de stiller seg likegyldige til verktøyenes kvalitet og funksjonalitet – en god hammer kan slå og trekke spiker med presisjon, mens en dårlig hammer treffer dårlig, har svak trekkraft eller kan til og med gå i stykker under arbeidet.
Det samme prinsippet gjelder alle andre yrker, som lastebilsjåfører, leger og utviklere. Alle disse fagfolkene bryr seg om henholdsvis kjøretøy, skalpeller og digitale løsninger.
Og det bør du også.
Du burde bry deg om verktøyene dine, spesielt publiseringsløsningen (CMS) i din organisasjon.
Nesten alle selskaper, foreninger og institusjoner har et nettsted. Nettsteder er ikke lenger de selgende visittkortene fra 90-tallet, med enkel HTML og design.
Dagens nettsteder er komplekse økosystemer med sider, bilder, lenker, systemintegrasjoner, selvbetjening, shopping og andre funksjoner – og alle disse elementene må samles og organiseres av en publiseringsløsning.
Bør du bry deg om verktøyene som leverer ditt innhold på nettet og andre kanaler?
Selvfølgelig!
La oss nå fortsette med en definisjon av et CMS, så vi vet nøyaktig hva vi skal diskutere.
Definisjon av CMS
En publiseringsløsning, eller CMS, er programvare som administrerer og organiserer opprettelsen, modifiseringen og publiseringen av digitalt innhold, som dokumenter og bilder, ofte i et samarbeidsmiljø, for presentasjon på et nettsted.
Litt av en munnfull!
Et slikt system kan også være kjent under andre navn, for eksempel "web content management" (WCM) og "digital experience platform" (DXP), og "publiseringssystem" og "publiseringsverktøy."
Hvis du har jobbet med nettsteder de siste 20 årene, har du sannsynligvis støtt på et CMS i en eller annen form.
Nettavisredaksjoner bruker det, digitale markedsføringsteam bruker det, og avdelinger ved offentlige etater bruker det.
Alle bruker et CMS.
Selv private bloggere og små bedrifter – de redigerer ikke separate HTML-filer og laster dem manuelt opp på nettet, de bruker et spesifikt system for å håndtere dette og mange relaterte oppgaver i et dynamisk miljø.
Bloggere som skriver om mote, matlaging eller sin egen hverdag trenger selvfølgelig ikke å tenke på de tekniske eller organisatoriske aspektene ved å drive et nettsted.
CMS-et tar nemlig mange av de tunge løftene for dem, enten det er på deres eget nettsted eller for eksempel på en bloggplattform. CMS-et automatiserer og setter opp maler for mange tekniske IT-anliggender, slik at bloggere og markedsførere ikke behøver å tenke på det.
Praktisk talt alle med en tilstedeværelse på nettet har et CMS, og dette utfører mange oppgaver, både synlige og usynlige. La oss se på noen av de vanligste funksjonene i et CMS:
- Tekstredigering
- Metadata
- Design
- Generelt sidehierarki
- URL-logikk
- Media (bilder og video)
- Publiseringsdatoer
- Brukerroller
- Organisering av ulike innlegg og sider i hierarkiet
- Historikkredigering og versjonskontroll
- Indeksering
- Søk
Enhver bruker kan endre, legge til eller fjerne enkelte av disse funksjonene, selv om de måtte ha lav teknisk kunnskap. Andre funksjoner er vanligvis begrenset til webredaktøren eller utviklerne.
Eksempler på den første gruppen er artikkeltekst, bilder, URL, publiseringsdato, plassering i hierarkiet og enkelte metadatafelt. Eksempler på sistnevnte gruppe inkluderer malstyring, design, nettstedshierarki, brukerroller og søk.
Alle disse funksjonene håndteres av CMS-et, som er en stor fordel og tidssparende for alle produktive redaksjons- og markedsføringsteam. Andre fordeler med CMS inkluderer:
- Redusert behov for å kode fra grunnen av
- Enkelt å skape et enhetlig utseende og preg
- Versjonskontroll
- Tilgangsstyring
Ulemper kan være:
- Begrenset eller ingen mulighet til å lage funksjonalitet som ikke er inkludert i det opprinnelige CMS-et, som oppsett, web-apper osv.
- Økt behov for spesialkompetanse og opplæring for innholdsforfattere
Formålet med CMS
Nå vet vi at en publiseringsløsning er programvare for å administrere innhold som skal vises i en digital kanal.
Selv om formålet med et CMS har mer eller mindre blitt direkte nevnt i vår definisjon, skal vi diskutere intensjonen med systemet i detalj, for å klargjøre og få en mer fullstendig forståelse av begrepet.
Som vi har sett kan et CMS styre alt innhold på et nettsted, enten det er enkel tekst, bilder og videoer, eller mer komplekst innhold i form av søkbare databaser, interaktive verktøy og avansert personalisering.
Hvilket innhold skal plasseres der, hva skal være synlig for hvem, og når skal innholdet utløpe er spørsmål som besvares med et CMS.
Formålet med et CMS er dermed først og fremst innholdsforvaltning: Du og din organisasjonen bestemmer hva, når og hvor dere skal distribuere deres innhold, samt hvordan i form av presentasjon.
Formålet er å effektivt levere din informasjon til publikum, samt åpne for å motta informasjon fra besøkende, som brukerpreferanser, atferd eller utfylte skjemaer.
Dette leder oss til helhetsopplevelsen av nettstedet. Innholdet er én ting, men tjenestene, selvbetjeningsfunksjonene, URL-ene, designet og malene er også en del av pakken.
Et nettsted er en integrasjon av innhold og presentasjon, og CMS-et er ansvarlig for begge aspektene (om enn i forskjellige grader avhengig av type CMS, som vi vil se nedenfor).
CMS-et kontrollerer direkte eller indirekte hele opplevelsen for både deg og dine besøkende i form av den digitale møteplassen som et nettsted eller en tilhørende tjeneste er. Formålet er dermed å effektivt håndtere dette "møtet" og sikre at nødvendig kommunikasjon leveres til begge parter.
Du ønsker å hjelpe kundene eller målgruppen, og kundene eller potensielle kunder ønsker å løse oppgaver – som din organisasjon og deres digitale tilbud kan hjelpe med.
Forskjellen mellom CMS og digital opplevelsesplattform
Du har kanskje hørt begrepet "digital experiences"/"digitale opplevelser" i samband med CMS. Forrester definerer en digital opplevelsesplattform som "programvare for å administrere, levere og optimalisere opplevelser konsekvent på tvers av alle digitale berøringspunkter."
Enten en gitt kunde eller et lead møter merkevaren din digitalt via den gode gamle datamaskinen, smarttelefonen, nettbrettet, kroppsnær teknologi, beacons eller ansiktsgjenkjenning, bør opplevelsen deres være helhetlig, forutsigbar og tilfredsstillende.
Samtidig burde all denne informasjonen fra forskjellige kanaler analyseres for å gi teamet ditt en mer fullstendig forståelse av kundens identitet, intensjoner og følelser når de samhandler med merkevaren din. Det er her digital opplevelsesprogramvare kommer inn i bildet.
En digital opplevelsesplattform ("digital experience platform," "DXP") leverer en enhetlig opplevelse på tvers av forskjellige digitale kanaler, samtidig som du benytter analyser for å forstå brukerne og muliggjøre kontinuerlig forbedring.
En DXP kan hjelpe organisasjonen din med å justere strategier, prosesser, team og teknologier mot en enda mer kundesentrisk tilnærming enn du allerede har.
Hovedforskjellen mellom et CMS og en DXP er omfanget av tjenestene. Et CMS kan for eksempel tilby et nettsted med tredjeparts markedsføringsverktøy for SEO, analytics og markedsføringsautomasjon.
Et CMS kan også levere spesialisert funksjonalitet på nettstedet, som innholdsoppbevaring, avansert søk, shoppingfunksjoner, brukerprofiler med filarkiver og mye mer.
En DXP kan derimot tilby en samlepakke – en integrasjon mellom flere forskjellige nettsteder og digitale berøringspunkter som alle har behov for å kobles sammen og kommunisere.
Om organisasjonen din trenger en DXP eller ikke, er et annet spørsmål. Er din organisasjon medlem av et globalt nettverk med strenge retningslinjer for merkevare og risiko, kan en DXP være det riktige valget for deg for å kontrollere og levere et bredt utvalg av nettsteder og funksjonalitet over hele kloden til en like bred gruppe med brukere.
Håndterer du enklere, men fremdeles avanserte prosjekter, er sannsynligvis et agilt og fleksibelt CMS – med muligheten til å sømløst integrere forskjellige verktøy – det beste alternativet.
Husk at et CMS er kjernen i enhver DXP, men valget av en større eller mer fleksibel pakke avhenger av kompleksitet og behovene til din organisasjon.
Forskjellige typer CMS
Så langt har vi diskutert hva et CMS er, formålet med et CMS, og hva som skiller det fra en digital opplevelsesplattform, eller DXP. Men hvilke forskjellige typer CMS-er finnes? På hvor mange måter kan du administrere og organisere oppretting, endring og publisering av digitalt innhold til et nettsted?
Det skal vise seg at svaret er "mange."
Her vil vi gå gjennom de vanligste og mest distinkte formene for CMS-er som finnes, men dette vil ikke være en detaljert beskrivelse av all ulik programvare som eksisterer.
Merk: Det er flere måter å klassifisere CMS-er. Vi har valgt å klassifisere dem etter viktige tekniske funksjoner som dikterer forholdet mellom innhold og presentasjon.
Tjeneste eller driftet
La oss si at organisasjonen din har bestemt seg for å utvide sin tilstedeværelse på nett, først og fremst med å ha et flott og fremtidsrettet nettsted som oppfyller kundenes behov.
Det første dere må bestemme dere for, er hvor dere vil kjøre deres digitale tilbud. Skal det være i deres egne lokaler, eller hos en leverandør?
For vanlige folk koker dette grunnleggende spørsmålet vanligvis ned til alternativet "tjeneste vs. driftet programvare." For et CMS levert som en tjeneste, håndteres alle tekniske funksjoner av leverandøren, som Shopify, Weebly eller WordPress.com.
Fordelene med en tjeneste er aktiv støtte, kontinuerlig utvikling og programvare som alltid er oppdatert. Ulempene inkluderer manglende fleksibilitet og kontroll over bestemte designelementer, funksjoner, oppgraderinger og flere andre faktorer.
Et driftet CMS er derimot en "frittstående" programvare som kan brukes på deres egen server eller en server fra en tredjepartsleverandør.
Den største fordelen med et driftet CMS er kontroll: Du (eller utviklerne dine ) kan få alt på nettstedet deres til å fungere akkurat som du ønsker, og med integrasjoner kan du også legge til ytterligere funksjonalitet. Ulempen med driftet CMS-er er at din organisasjon har et større ansvar rundt oppdatering, sikkerhet og design – men dette er sjelden et problem for profesjonelle organisasjoner eller de som velger å benytte en teknologipartner.
De fleste organisasjoner og bedrifter vil imidlertid støte på alternativet "lokal vs. driftet av leverandør," i motsetning til "tjeneste vs. driftet." "Lokal" betyr at din egen organisasjon vil ta seg av drifting for nettstedet og relaterte produkter, med servere på et sted dere kontrollerer.
Fordelene vi så med driftet CMS er de samme, men med ekstra bonus rundt økt sikkerhet og kontroll over dataene, og en mer forutsigbar kostnadsplan. Ulemper inkluderer at en større del av organisasjonens ressurser nå er avsatt til drifting, og at man må ta en større andel av risikoen ved å håndtere løsningen og dataene selv.
Nå som vi har presentert alternativene for hvordan du skal håndtere drift for ditt CMS, kan vi begynne å se på de forskjellige typene og hvilken som passer best for din organisasjon.
Tradisjonelt CMS
Et tradisjonelt CMS er noe de fleste av oss har hørt om, eller har få problemer med å forstå. I denne typen publiseringsløsning, også kjent som "web content management" (WCM), er det en tett forbindelse mellom funksjoner for redaksjonen og funksjoner for utviklerne.
Redaktørene har vanligvis tilgang til full forhåndsvisning, redigering av landingssider, URL-styring, detaljert tilgangskontroll, mediearkiv og mer. Samtidig kan utviklerne kode, teste og distribuere både redaksjonell og sluttbrukermessig funksjonalitet sammen, noe som muliggjøres med en tett kobling mellom presentasjon og CMS. Dette er grunnen til at slike CMS-er noen ganger også kalles "koblet CMS."
Funksjonstilbudet for slike CMS-er har vokst over tid, og kan i mange tilfeller betraktes som fullskala markedsføringssuiter. Dette har resultert i det vi diskuterte ovenfor: programvare for å administrere, levere og optimalisere opplevelser konsekvent på tvers av alle digitale berøringspunkter – også kjent som digitale opplevelsesplattformer, eller DXP.
Det finnes begrensninger og ulemper ved tradisjonelle CMS-er. For eksempel gjør den tette forbindelsen mellom presentasjon og innhold det vanskelig med flerkanals tilstedeværelse. Dette skyldes at en standard nettleser, en mobil-app og en Internet of Things (IoT)-enhet ikke alle kan lese og presentere innholdet når presentasjonslaget er laget for bare én av dem – den standard nettleseren.
Hvis behover til din organisasjon kun er et grunnleggende nettsted, er et tradisjonelt eller koblet CMS sannsynligvis det riktige alternativet. Hvis dere er ute etter integrasjoner på tvers av plattformer og/eller mer komplekse løsninger, kommer alternativet headless CMS inn i bildet.
Headless CMS
Fremveksten av mobil-apper, sosiale medier, smartklokker, digitale skilt, selvbetjeningsmaskiner, roboter og andre IoT-enheter endrer måten vi forbruker digitalt innhold på.
Alle disse plattformene har unike egenskaper og forskjellige metoder for å vise og administrere innhold. Hvordan sikrer du at innholdet ditt blir presentert riktig? Å lage en versjon for hver plattform er tidkrevende, dyrt og ineffektivt.
Hils på den såkalte "hodeløse" løsningen – headless CMS.
Hovedidéen bak headless CMS er å skille presentasjon og innhold. "Hodeløs" refererer til presentasjonslaget som hodet, og innholdet som kroppen. Med headless-CMS-er forblir innholdet det samme, mens hver klient, enten det er en app, en enhet eller en nettleser, er ansvarlig for hvordan innholdet presenteres.
Utviklere koder vanligvis ikke i selve det hodeløse CMS-et, men bruker et applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API) i stedet. Et API er et verktøy som gjør det mulig for to programvaretjenester å kommunisere og dele data.
Ved å gjøre dette definerer det hodeløse systemet alltid innholdsmodellen, slik at redaktører kan begynne å legge til innhold. Utviklere lager deretter klienter som henter innholdet gjennom et definert API, for eksempel for å presentere innholdet til en minibank eller til en app på smarttelefonen.
Mens fordelen med headless CMS kan anses som en "one size fits all"-tilnærming, er det også begrensninger her. For hver nye klient og enhet må utvikleren administrere URL-styring, formateringsproblemer, maler, hurtigbufring, tillatelser og mer.
For markedsførere og redaktører vil ikke forhåndsvisningen av innholdet lenger håndteres i selve CMS-et, men på hver separate klient. Andre ulemper inkluderer manglende trestruktur/hierarki, landingssidebygging og mer.
Se også:
Composable CMS
Headless CMS har opplevd en voldsom økning i popularitet de siste årene, og som en reaksjon på denne konkurransen har flere tradisjonelle CMS-leverandører tilføyet nettbaserte innholds-API-er.
Dette har introdusert såkalte komponerbar eller composable CMS. Et composable CMS leveres med et presentasjonslag (hode), men å bruke det er valgfritt. Dette betyr at du kan ha et standard nettsted, samtidig som du også kan kontrollere presentasjonen i andre plattformer etter eget valg.
Tilbud fra leverandørene varierer, men å ha et API er ikke alene tilstrekkelig for å kvalifisere som et composable CMS. Et composable CMS av høy kvalitet bør prioritere forvaltning av strukturert innhold framfor sidebygging, støtte håndtering av rik media og inkludere API-er med støtte for et bredt spekter av programmeringsspråk.
Valg av CMS
Å velge riktig CMS har betydning. Hva bør du velge i møte med trikotomien tradisjonelt, headless og composable CMS?
- Velg et tradisjonelt CMS hvis du kun trenger et enkelt nettsted
- Velg headless CMS hvis prosjektet ditt fokuserer på app eller IoT, med begrensede redaksjonelle krav
- Velg et composable CMS hvis prosjektet ditt innebærer rikt webinnhold, URL-styring, omfattende redaksjonelle krav, spesielle vertsbehov og gjenbruk av innhold på tvers av prosjekter
Fortsatt forvirret? Kanskje dette forenklede flytskjemaet kan hjelpe deg med å navigere i det ukjente terrenget:
Du besitter nå grunnleggende kunnskap om konseptet CMS.
Et CMS forvalter oppretting, modifisering og publisering av digitalt innhold som artikler, dokumenter, bilder, videoer og andre funksjoner for visning på et nettsted.
Formålet med et CMS er innholdsforvaltning og kontroll av den helhetlige nettstedopplevelsen for sluttbrukeren, og skiller seg fra en digital opplevelsesplattform (DXP) i omfanget av tilbud, der sistnevnte er fokusert på opplevelser på tvers av flere digitale berøringspunkter.
Det finnes tre hovedtyper av CMS-er, med den tradisjonelle varianten for enkle nettsteder, headless for apper, og composable for en blanding.
- 6 ting du ikke kan glemme ved valg av CMS »
- Slik introduserer du Content Operations i din organisasjon »
- Hvordan bli best i Content Operations »
- Content Operations og valget av CMS »
- Hvordan skiller ContentOps seg fra tradisjonell innholdsmarkedsføring? »
- Topp 3 ContentOps-feil å unngå »
- Sett fyr på dine Content Operations med Enonic »
- Hvordan Enonic benytter ContentOps »
Men hva kan du gjøre med et CMS? La oss dykke ned i detaljene!
Chapter 2
Innholdsproduksjon i et CMS
Hvis du blogger, jobber med markedsføring eller har erfaring med nettjournalistikk, har du sannsynligvis erfaring med CMS.
Tenk på hva du egentlig gjør. Hvis du er ansvarlig for innhold, skriver du mest sannsynlig tekst, laster opp et bilde, fyller ut noen metadata og enten publiserer artikkelen eller sender den til godkjenning.
Kanskje omorganiserer du også elementer på nettstedet, som rekkefølgen på artikler eller hva som skal vises på forsiden. Eller kanskje vedlikeholder du ansattprofiler, legger til nye bilder, sletter gamle og oppdaterer biografiene.
Hvis du er en redaktør, jobber du kanskje med en oversikt over artikler, hvor de er plassert på nettstedet, hvilke tillatelser brukere i systemet har og hvilke tredjepartsintegrasjoner som er tillatt. Hvis du er blogger, kan det hende at du bare lager innhold og trykker "publiser," og det er det.
Uansett scenario forventer du at CMS-et gjør som du vil, du forventer at det er fleksibelt og pålitelig, du forventer at det rett og slett fungerer. Uansett hvilken oppgave du har i mente – innholdsorganisasjon, medieoppbevaring, URL-strukturer, SEO-taktikker, designelementer – er du avhengig av at visse funksjoner ikke bare fungerer for seg selv, men også i samsvar med hele systemet.
I vår definisjon listet vi opp flere funksjoner du vanligvis finner i et innholdsstyringssystem. Nå skal vi behandle disse egenskapene mer detaljert. Vi begynner med funksjonen de fleste er kjent med: tekstredigering.
Tekstredigering
I hjertet av ethvert CMS ligger et tekstredigeringsverktøy. I likhet med sine rene sidestykker hos operativsystemene, har CMS-tekstredigering vokst til å ha mange funksjoner. Fortidens verktøy forlangte at man skrev i kode, som <strong>sånn</strong> og <p>slik</p> Men med fremveksten av WYSIWYG-program får man hva man ser:
What
You
See
Is
What
You
Get
I stedet for uendelige mengder uleselige koder, får du det "ferdige" produktet i form av formatert tekst, bilder, videoer, innbygd materiale, overskrifter, avsnitt, sitater, hevet tekst, understrekning og lenker. Dette er både brukervennlig og effektivt, ettersom det fjerner hindringer fra det som virkelig betyr noe: å lage kvalitetsinnhold.
Dette har vært bransjestandarden i årevis og det kan virke banalt å nevne, men du bør ikke glemme historien eller hva som virkelig ligger under overflaten.
Mange CMS-er lar deg skifte sømløst mellom en WYSIWYG-redigerer og en HTML-redigerer, men noen få har låst redigeringen til det visuelle nivået, på grunn av strenge merkevareretningslinjer definert av markedsansvarlige eller utviklerne.
Noen CMS-er viser til og med tekstredigereren svært nær det ferdige produktet, så det føles som om du redigerer direkte på nettsiden. Andre der igjen kan kreve grunnleggende HTML-ferdigheter og bare tillate en HTML-redigerer.
Fordeler og ulemper med forskjellige tekstredigeringstyper
Det er fordeler og ulemper med begge typer redigeringsverktøy. En WYSIWYG-redigerer gjør det til en drøm å produsere innhold.
Den kan være det beste alternativet for selskaper som vil begrense inkluderingen av visse risikable elementer som uverifisert kode, bilder eller lignende, men dette kan på den annen side begrense arbeidet ditt. Samtidig kan verktøylinjen mangle muligheter for enkle funksjoner som tabeller, hevet tekst eller sitatformatering.
En HTML-redigerer gir deg mer kontroll over presentasjonen, men tar det som en selvfølge at du kjenner til grunnleggende HTML, som hvordan du formaterer riktig og hvordan du skriver kode for lenker og bilder.
Det du bør se etter i et CMS er en tekstredigerer som passer til din organisasjons behov. Hvis dere har et lite eller mellomstort selskap, kan en hybridtekstredigerer passe perfekt.
Hvis dere er et gigantisk, internasjonalt selskap, kan en streng WYSIWYG-redigerer med begrensede valg for et bredt spekter av brukere være det rette for å beskytte merkevare- og sikkerhetsstandarder.
Media
Etter grunnleggende tekstredigering er håndtering av bilder og andre rike mediefiler sannsynligvis den vanligste oppgaven som utføres i et CMS. Hvem ønsker vel ikke nydelige bilder som frisker opp innholdet, gjør nettstedet mer fargerikt og bryter opp de monotone avsnittene med tekst?
Med utgangspunkt i vanlige bilder kan du tenke på hvilke oppgaver du vanligvis løser med disse i et CMS. Du vil ikke at nettstedet ditt skal se tørt og kjedelig ut, og det å legge til litt farge og pusterom er mest sannsynlig den grunnleggende motivasjonen for å inkludere bilder i utgangspunktet. I tillegg kan du illustrere de relaterte emnene eller de avanserte konseptene som teksten tar for seg.
Et bilde brukes vanligvis på to måter i et CMS:
- Bildet plasseres direkte på den angitte siden, enten gjennom tekstredigeringsverktøyet eller som et fast sideelement/modul osv.
- Bildet er lenket til siden gjennom metadata utenfor innholdet i artikkelen
Disse to metodene er ikke gjensidig utelukkende – faktisk bruker de fleste CMS-er begge samtidig. Den første metoden er ganske enkel å forstå: Du vil ha et bilde etter et spesifikt avsnitt og du setter det inn.
Den andre metoden er ment for en mer indirekte bruk av bildet, og refererer oftest til såkalte "fremhevede" bilder – et bilde du vil koble til en artikkel gjennom søkeresultater på nettstedet og som en ingress/forhåndsvisning i moduler som hente innhold på for eksempel emnesider eller forsiden.
Denne andre metoden kan også diktere hvilket bilde du ser på toppen i malen til selve artikkelen, i motsetning til bilder du manuelt legger inn via teksredigereren eller lignende.
Et annet aspekt å vurdere i relasjon til bilder er styring og organisering av din voksende samling av dem. Nok en gang berører dette en todelt tilnærming til bildebehandling:
- Du laster opp bildet direkte fra datamaskinen din, Internett osv.
- Du henter bildet fra arkivet ditt
I begge metodene ender du med å fylle CMS-arkivet fullt av bilder. Ettersom dette alltid vil være tilfelle, bør du ha en viss navnekonvensjon, samt sørge for at CMS-et har en database eller mappestruktur for å dele bildene dine flere steder.
Andre medier: video, PDF, osv.
Selv om bilder spiller en viktig rolle på ethvert nettsted og derfor i et hvilket som helst CMS, er de langt fra den eneste medietypen som er tilgjengelig på Internett. Videoer er for eksempel et stadig mer populært medium på grunn av tilgjengeligheten til plattformer som YouTube og den fascinerende naturen til de bevegelige bildene i seg selv.
Videoer kan være en flott måte å utdanne og underholde potensielle kunder og brukergrupper på, men de kan være mer tidkrevende og krever ofte mer planlegging og logistikk enn å bare ta et bilde (eller finne et bilde på nettet gjennom arkivfototjenester eller gratis bilde tjenester som Pixabay).
Organisasjonen din må vurdere om videoer passer din målgruppe, og planlegge og utføre tiltak deretter.
Videoer kan lastes opp lokalt eller bygges inn ved hjelp av plattformer som YouTube og Vimeo.
Å bygge inn videoer fra en tredjepart er den enkleste måten å integrere videoer med CMS, men ettersom du ikke har kontroll over tjenesten, er du ikke garantert at videoen alltid vil være tilgjengelig når du foretrekker det.
I dette tilfellet bør du vurdere å bruke et verktøy som Qbrick, som lar deg laste opp videoer til skyen og fremdeles bestemme utseendet og funksjonaliteten til videospilleren.
Andre typer dokumenter, for eksempel PDF-er, presentasjoner eller regneark, blir vanligvis lastet opp til CMS via en medieopplaster.
Deretter lenker du til det angitte dokumentet i tekstredigeringsprogrammet via en ID eller URL-funksjon, hvor du blar gjennom ditt mediearkiv akkurat som med bilder. Innbygging er også mulig her, for eksempel via tjenester som SlideShare.
Navnekonvensjoner og beste praksis for filstørrelse gjelder også for denne typen medier. Sørg for å ha et logisk system og hold filstørrelsene nede!
Chapter 3
Distribusjon og presentasjon i et CMS
Metadata og SEO
Etter å ha hatt det gøy med å fargelegge nettstedet ditt med forfriskende tekst og vakre bilder, er det på tide å gå videre til de mer tekniske, og noen vil si "kjedelige" oppgavene med daglige CMS-rutiner. Ja, du har en gjennomtenkt artikkel, ja, du har sterke visuelle inntrykk, men du har ennå ikke gjort innholdet ditt fullstendig synlig for søkemotorene – programvaren som gjør det mulig for reelle mennesker å finne innholdet ditt til å begynne med.
Det er her metadata kommer inn i bildet. Metadata er felt og verdier som brukes til å merke, kategorisere og beskrive innholdet ditt. Hvis CMS er biblioteket og innholdet ditt er bøkene, kan metadata anses som arkiveringssystemet og tilhørende etiketter. Metadata hjelper med følgende:
- Søk – ved å legge til nøkkelord i metadataene gjør man det mulig for brukere å finne den gitte artikkelen, bildet eller PDF-en raskere og enklere
- Distribusjon – enkelte verdier indikerer når og hvor et gitt innhold vil bli publisert, og angir handlingene til spesifikke applikasjoner som kan distribuere innholdet
- Tilgang – har du noen gang prøvd å få tilgang til en bestemt fil, men har fått avslag? Dette skyldes begrensninger satt av metadataene, som har bedt systemet om å utestenge alle brukere ikke oppfyller visse krav
Vanlige metadatafelt i et CMS inkluderer:
- Tittel
- Ingress / beskrivelse
- Publiseringsdato
- Forfatter
- URL
- Innholdstype
Noen avanserte CMS-er kan inneholde massevis av felt som du kan fylle ut, for eksempel vanity-URL-er, omdirigeringsregler, av og på-tider og mye mer. Om dette mylderet av felter er valgfrie eller ikke, avhenger av hva utviklerne dine har bestemt seg for og hva som er mulig i CMS-et.
For deling i sosiale medier er det en standard som heter Open Graph-protokollen, som "gjør det mulig for enhver nettside å bli et rikt objekt i en sosial graf." På vanlig norsk betyr dette i utgangspunktet at du forteller sosiale medier-plattformer nøyaktig hvilken tittel, beskrivelse og bilde du vil ha på for eksempel Facebook eller LinkedIn.
Poenget med all denne taggingen og kategoriseringen er å optimalisere nettstedet ditt for søkemotorer, også kjent som søkemotoroptimalisering, eller SEO. SEO er et komplekst felt som mange eksperter har meninger om, og for å gjøre saken enda mer komplisert er SEO i stadig utvikling. Google er den mest kjente søkemotoren og endrer alltid sine søkealgoritmer for å gjøre søk bedre, mer presise og mer relevante for sluttbrukere.
Verktøy for markedsføringsautomatisering
Muligheten til å lage nettsider direkte i nettleseren imponerer antagelig verken deg eller organisasjonen din slik det kunne ha gjort i 1998. Selv om nettbasert innholdsforvaltning er et must, forventer brukere i dag noe mer av et CMS; de forventer at det også skal gi en løsning for automatisering av markedsføring.
Markedsføringsautomatisering er en vanlig betegnelse for verktøy som alle bidrar til å levere riktig melding til riktig mottaker til riktig tid – via en automatisert prosess basert på brukeradferd og dataanalyse. Du, som markedsfører, produserer innholdet og definerer viktige parametere før du slipper løs den automatiserte maskinen på besøkende, e-postlesere og brukere av sosiale medier.
I dag tilbyr enkelte CMS-er integrerte verktøy, mens andre tilbyr integrasjoner gjennom utvidelser eller apper. Noen CMS-er har verken funksjonalitet for markedsføringsautomatisering eller mulighet for å tilby dem i det hele tatt, og må spesialtilpasses av utviklere.
Hvis markedsføringsautomatisering er relevant, noe som er sannsynlig hvis du jobber med markedsføring, må du sørge for at alle CMS-er du vurderer har muligheten til å integrere med denne typen verktøy på en eller annen måte.
Verktøy for markedsføringsautomatisering gir deg muligheten til å utføre blant annet følgende funksjoner:
- Effektiv levering av meldinger og oppfølging av potensielle kunder
- A/B-testing
- Personalisering
- Analytics
- Innholdsmarkedsføring
Design
Designet, eller presentasjonen, er nært knyttet til CMS-et, men som vi så med headless CMS, er det mulig å skille presentasjon og innhold. Målet er å levere redaksjonelt innhold til andre plattformer og enheter der tradisjonell visning à la skrivebord eller mobile nettlesere ikke gjelder.
For enkelhets skyld vil vi her snakke om design og innhold som én side av mynten som utgjør nettstedet – hvor den andre siden er CMS-et. CMS-et leverer følgelig både form og stil, spesielt hvis det er et tradisjonelt eller frakoblet CMS.
Hva betyr dette? Er ikke utformingen av nettstedet uansett styrt av CSS og HTML?
Vel, ja, men det er én ting å pynte skyskraperen med fine fronter og detaljer, men hva dikterer tegningene og støttebjelkene for selve bygningen?
Arkitekturen.
Og arkitekturen i vår digitale markedsføringsverden er selve databasen og CMS-et. Arkitekturen beskriver retningslinjene og de grunnleggende elementene, hvorpå HTML (strukturen) og CSS (oppsettet) legger til nødvendig finpuss. Det samme prinsippet gjelder responsiv og adaptiv design.
Back-end påvirker front-end
Når du vurderer en CMS, bør du være klar over strukturen og hierarkiet for innholdet i back-end.
I WordPress er det for eksempel et strengt skille mellom det som kalles "innlegg" og "sider," og disse to ulike innholdstypene bestemmer spesifikk oppførsel, plassering og funksjonalitet på et nettsted.
I Adobe Experience Manager kan du strukturere hele nettstedet i en tremeny, bestemme forskjellige innholdstyper, for eksempel "emneside," "serviceside," og "nyhetsartikkel," og deretter håndheve regler for hvilke sidetyper som er tillatt hvor på nettsiden.
De interne reglene i et CMS, med tanke på strukturering av de forskjellige sidene og filene dine, vil mest sannsynlig ha en innvirkning på mulighetene for hvordan du kan sette opp nettstedet ditt og hvordan det vil se ut.
Hvis du er ute etter et nytt CMS for organisasjonen din, bør du sørge for at det gir deg fleksibilitet i hvordan du konfigurerer hele nettstedet, med full kontroll over trestrukturen, organisering, innholdstyper og så videre.
Ikke bare løser dette flere oppgaver for deg (mer om dette lenger nede under "nettstedshierarki" og "brukervennlighet"), det gir også markedsteamet ditt en sandkasse med retningslinjer for hvilke elementer designet ditt bør prioritere for å understreke ditt viktigste innhold, tilbud og kampanjer.
Malstøtte for å endre design
En mal er en rask og enkel måte for å lage en profesjonell CV i et tekstredigeringsprogram eller en nydelig presentasjon i et tilhørende program, men maler gjelder også nettsteder. Ditt utvalgte CMS bør tilby malstyring for både hele sider og individuelle moduler eller elementer på sider.
Malstyring gjør det enkelt å bytte utseende på nettstedet ditt, men gjør det også enkelt å implementere ny funksjonalitet raskt, da dette bare innebærer å endre én parameter i stedet for å kopiere og lime inn mange linjer med HTML. Å sette opp og kvalitetssjekke forskjellige maler er en måte å få innholdet ditt i samsvar med både merkevareretningslinjer og tekniske krav.
Støtte for maler gjør driften av et nettsted ikke bare fleksibelt for nettstedet som helhet, men også for alle modulære deler, som du kan bruke og gjenbruke over hele siden i løpet av sekunder.
En rask sjekkliste for designhensyn er på sin plass. Et designvennlig CMS skal gjøre det mulig for deg å:
- Koble presentasjonslaget (designet) enkelt fra innholdslaget (databasen)
- Sette opp en hierarkisk nettstedstruktur som kan fungere som en instruksjonsmanual eller støttebjelke for nettstedet
- Tilby fleksibilitet for utviklerne, slik at de kan innovere og legge til koder uten å bryte presentasjonsdelen av nettstedet eller appen
- Støtte maler for enkle endringer og modulære funksjoner for designet
Designsystem
Med bruk av smartere og mer fleksibel teknologi har CMS-ets verden vært vitne til fremveksten av designsystemer. Et designsystem kan sikre merkevaren på tvers av digitale opplevelser, og kan defineres som følger:
Et designsystem opprettholder, på ett sted, de visuelle og funksjonelle elementene i en organisasjon, og ivaretar merkevareprinsippene gjennom design, realisering og utvikling av produkter og tjenester.
Et designsystem er mer enn et oppbevaringssystem for din merkevare – det er et system med både retningslinjer og ferdiglagd kode for å levere grafikk og funksjonalitet til dine digitale opplevelser gjennom et CMS.
Innholdet i et designsystem kan brukes av redaktører, designere og utviklere i ulike, men merkevaremessig kompatible forhåndsinnstillinger på ditt nettsted eller app. Designsystemet kan inneholde følgende:
- Organisasjonsprinsipper: de mest abstrakte elementene. Utbroderer visjon, formål, verdier og tone.
- Designprinsipper: mer håndgripelige. Inkluderer designformål, merkevareidentitet, stilguide og språkretningslinjer. Tenk farger, skrifter, former, ikoner, bilder og lyder.
- Komponenter og mønstre: selve byggesteinene. Komponenter kan inneholde knapper, kort, tekstfelt og fremdriftmarkører, mens mønstre angir hvordan du bruker komponenter konsekvent.
Det finnes forskjellige typer designsystemer, som varierer fra strenge og sentraliserte til mer løsslupne og distribuerte:
- Streng eller løssluppen: Omfattende dokumentasjon kontra generelle rammer med mer rom for eksperimentering.
- Modulær eller integrert: Utskiftbare og gjenbrukbare deler for rask skalering kontra faste deler for stabilitet.
- Sentralisert eller distribuert: Ett ansvarlig team kontra flere teammedlemmer som bidrar fra flere avdelinger.
Hvorvidt organisasjonen din bør bruke et designsystem i samband med et CMS eller ikke, avhenger av deres spesifikke behov. Må dere for eksempel ha god kontroll på merkevaren, ønsker dere å gjenbruke designelementer, eller er den enkle og tradisjonelle CMS-tilnærmingen tilstrekkelig?
Se også: Beste praksis for å bygge et designsystem »
Generelt sidehierarki
Vi har nevnt at organiseringen av nettsider i et CMS påvirker utseendet og følelsen av det ferdige produktet. Design er én ting, men et annet viktig aspekt av et CMS' kontroll over nettstedshierarki er for din egen skyld: orden.
De fleste liker sannsynligvis å holde en viss orden og ryddighet i sine hjem, sinn og daglige gjøremål. Hvorfor skulle verktøyet for dine digitale opplevelser være annerledes?
Ethvert godt CMS holder innholdet ryddig, med et tydelig hierarki av mapper og filer som gir deg en følelse av kontekst. Hensikten med rekkefølge, kontekst og hierarki er å gjøre det mulig for deg og dine medarbeidere å enkelt bla gjennom og hente publisert og upublisert innhold, samt få et helhetsbilde av hvilken oppgave nettstedet ditt skal utføre.
Hvordan du organiserer nettstedet ditt er helt opp til deg (eller din organisasjon), men ditt valgte CMS-system bør i det minste inneholde følgende funksjonalitet med hensyn til nettstedshierarki:
- Et panel for en fullstendig oversikt over elementene på nettstedet (sider, bilder, personprofiler, blogginnlegg)
- Enkel navigering av nevnte oversikt
- Sorteringsalternativer for en rekke preferanser, for eksempel manuell, alfabetisk og kronologisk sortering
- Tett kobling til en verktøylinje, slik at du enkelt kan søke, opprette, slette, redigere, duplisere, flytte og forhåndsvise innhold
Er det noen generelle råd for beste praksis om organisering av ditt innhold i et nettstedshierarki? Det kommer an på hva du trenger.
Hvis ditt CMS har en sterk søkefunksjon, kan det hende at tett hierarkisk organisasjon for navigeringsformål ikke er nødvendig.
Noen CMS-er bruker en separat siloaktig metode for å laste opp, lagre og hente bilder i det samme komplekset av mapper og undermapper, men igjen, en god søkefunksjon gjør dette unødvendig.
Hvis du bare ønsker å få oversikt over din nettside, vil kanskje et XML-kart gjøre susen i stedet for streng strukturering i CMS-et.
Det er helt opp til deg og hva din organisasjon trenger, men sørg for at funksjonaliteten til CMS-et gjør en anstendig jobb med å hjelpe deg.
Se også: Hvordan enterprise-søk kan hjelpe din bedrift »
URL-logikk
En annen funksjon du kan kontrollere med et CMS er URL-logikken. Dette er nært knyttet til nettstedshierarkiet, ettersom du i de fleste CMS-er trenger å sette opp sider og undersider på samme måte som de vil vises i adressefeltet, også kjent som URL-en.
Si for eksempel at du jobber for en bank som har en emneside om investering, med undersider om aksjer, obligasjoner og aksjefond. Emnesiden om investering har adressen "eksempel-bank.no/investering", mens de tre andre har henholdsvis "eksempel-bank.no/investering/aksjer," "eksempel-bank.no/investering/obligasjoner" og "eksempel-bank.no/investering/aksjefond." For å oppnå denne logikken under normale omstendigheter, må du plassere alle de tre undersidene under emnesiden i CMS-ets hierarki:
- eksempel-bank.no
- investering
- aksjer
- obligasjoner
- aksjefond
- investering
Snarveier
Når du jobber med URL-er i et CMS, har du kanskje støtt på noe som kalles snarvei. Kort sagt, en snarvei er en unik nettadresse som er forkortet for å passe til et markedsførings- eller brukervennlig formål. Et eksempel kan være som følger:
- Opprinnelig URL: eksempel-bank.no/blog/hvordan-holde-deg-oppdater-innen-finans-sektoren
- Snarvei: eksempel-bank.no/finans
Hensikten er å gjøre URL-er for viktige sider kortere og enklere å huske, samtidig som den opprinnelige nettstedstrukturen er bevart. Snarveien videresender besøkende til den opprinnelige URL-adressen, men ofte kan man velge å beholde den nye og mer konsise URL-adressen i adressefeltet.
Chapter 4
Innholdshåndtering i et CMS
Publiseringsdatoer
Hvis innhold er konge, er timing dronningen. Sammen kan dette kongelige paret skape eller svekke en markedsføringsstrategi. Ettersom du sannsynligvis vil at kongen og dronningen skal gjøre din strategi til en suksess fremfor en fiasko, bør du ikke bare ta hensyn til innhold, men også til timingen.
Det vil si publiseringsdatoer.
I gamle dager bestemte alle slags organisasjoner når deres annonser, markedsføringsmateriell og informasjonsbrosjyrer ble distribuert – når innholdet ble sendt ut med posten, når det ble vist i aviskioskene, og når invitasjoner til arrangementer ble distribuert.
Dette behovet for tidsmessig kontroll har ikke forsvunnet med fremveksten av digital teknologi. I dag er styring av innholdets timing mer avgjørende enn noen gang, i en verden der Internett flyter over med innhold.
Du må nå riktig publikum med riktig melding til riktig tid.
På grunn av dette gir de fleste CMS-er deg avansert kontroll over utkast, publisering, avpublisering, gjenpublisering, av og på-tider, samt detaljert kontroll over publiseringsdatoen ned til minutter og sekunder.
Å kunne planlegge og tidsinnstille innhold fremover gjør det mulig å ha en jevn flyt med innhold, for eksempel på en blogg, noe som gjør opplevelsen forutsigbar for forbrukerne.
Muligheten til å planlegge innhold på et tidspunkt der ingen i teamet ditt er tilgjengelig, men når leserne er mest klare, er også en ekstra fordel å ha i bakhodet.
Av og på-tid
Selv om de fleste aspektene ved publisering kan være selvforklarende, kan "av og på-tid" være mystisk.
Denne funksjonen bestemmer i utgangspunktet når et bestemt innhold vil være tilgjengelig, og når det ikke vil være det. Si for eksempel at oppgaven din er å organisere dusinvis av arrangementer, og at hvert arrangement har sin egen side.
I stedet for å returnere manuelt til hvert arrangement når det er for sent å registrere seg, angir du når artikkelen skal avpubliseres, altså når den skal "slås av."
Et annet eksempel kan være et sesongavhengig arrangement, for eksempel en sommerkampanje. Det gir ingen mening at denne er tilgjengelig i de kalde vintermånedene, og gjennom CMS-et kan du bestemme at siden skal være "på" i mai, juni, juli og august, mens den skal være av i de resterende månedene.
Se også:
- 5 Content Studio-funksjoner du ikke visste om »
- Publiseringsmakt! Jukselapp for Enonic Content Studio »
Brukerroller
De fleste organisasjoner har et personhierarki, altså et system der de ansatte er rangert over, under eller på samme nivå som andre etter relativ status eller autoritet.
En administrerende direktør er høyere i hierarkiet enn en vaktmester, og førstnevnte har mer utøvende makt og innsikt i organisasjonens dokumentasjon enn sistnevnte.
Overføringen av dette prinsippet til et CMS gir mening: Noen kolleger har mer ansvar enn andre, og andre der igjen har en mer spesifikk og teknisk funksjon som ingen andre i organisasjonen kan erstatte.
En person ansatt for å skrive tekster skal ikke ha tilgang til å endre strukturen på nettstedet, en redaktør skal ikke ha tilgang til å endre kodene bak nettstedet, mens en utvikler skal ha full tilgang til alle nivåer for å kode og kvalitetskontrollere testresultatene i alle fasetter.
Ethvert CMS med respekt for seg selv og kundenes sikkerhet har muligheten til å administrere brukere og roller. Rollene varierer avhengig av organisasjonens behov, men vanlige roller inkluderer:
- Administrator
- Redaktør
- Forfatter
- Bidragsyter
Ditt valgte CMS skal gi dere en oversikt der dere har full kontroll over hvem som får se og gjøre hva med oppgaver i systemet. Hvem har rett til å endre kode? Hvem har rett til å omorganisere sidehierarkiet? Hvem har rett til å bare skrive artikler? Hensikten med brukerroller er å hjelpe deg med å bestemme.
Se også: Hva er en kundedataplattform?
Revisjon og versjonskontroll
Du oppdager en alvorlig feil i en av artiklene dine; et avsnitt med godt skrevne og grundige argumenter har blitt slettet.
Og enda verre: Innholdet ble slettet for flere dager siden! Hvis dette var på slutten av 90-tallet og programvaren din var et tekstredigeringsprogram, ville de nøye utførte tekstlinjene vært borte for alltid.
Det nye årtusenet er en tid og et sted hvor man kan gå tilbake på denne typen graverende feilgrep med en vakker ting som heter "revisjoner."
Med bruk av tjenester som Wikipedia og Google Docs, er versjonshistorikk nå alltid til stede. Hver gang du lagrer endringer på Wikipedia eller gjør noe i Google Docs, lagrer systemet den forrige versjonen samtidig som det både lagrer og publiserer den nye og nåværende versjonen.
Du bør forsikre deg om at ditt CMS har denne funksjonen. Slik kan du alltid gå tilbake i historikken for å finne en spesifikk versjon av innholdet ditt, uansett hvor langt tilbake i tid. Deretter kan du enten bringe det hele tilbake i sin hele retroskjønnhet eller plukke ut utdrag for inkludering på din nåværende nettside.
Revisjoner er en innebygd sikkerhetsmekanisme for ditt innhold, og sikrer at du aldri mister fremgangen. Det er også en form for tilsyn, som du kan bruke til å kvalitetskontrollere alt publisert innhold over tid og observere hva som faktisk har skjedd tidligere.
På noen måter ligner revisjoner på blockchain, en teknologi som brukes i for eksempel bitcoin, der alle transaksjoner lagres automatisk i noder, slik at alle i nettverket kan se og verifisere.
Versjonskontroll: er det publisert eller ikke?
Å publisere og bringe tilbake tapt innhold er én ting, men full kontroll over nåværende versjoner og endringer er en annen sak.
Når du har publisert innhold i enkelte CMS-er, blir alle følgende endringer gjort live. Men hva hvis du vil endre visse elementer, men utsette publiseringen av denne endringen til en senere dato?
Det er en forskjell mellom å lagre og publisere/oppdatere innholdet, men ikke alle CMS-er tar denne funksjonen i betraktning.
Hvis dette er en viktig sak, bør du forsikre deg om at ditt valgte CMS-system inkluderer muligheten til ikke bare å lagre endringer i publisert innhold før du oppdaterer live, men også å gjøre denne distinksjonen krystallklar for deg i brukergrensesnittet.
Tilgjengelighet og brukervennlighet
Tilgjengelighet er prinsippet om at syns- eller hørselshemmede skal kunne se og høre innholdet på ditt nettsted, samt kunne enkelt navigere.
Jo flere som kan konsumere innholdet ditt, desto bedre – og det samme prinsippet gjelder dine bidragsytere: jo flere som kan bruke CMS-et, jo bedre.
Hvis CMS-et oppfyller tilgjengelighetsstandardene, gjør det også enhver person til å bidra til nettstedet ditt.
En velkjent tilgjengelighetsstandard er WAI-ARIA , forkortelse for "web accessibility initiative – accessible rich internet applications." Dette er en teknisk spesifikasjon fra World Wide Web Consortium (W3C), som spesifiserer hvordan du kan øke tilgjengeligheten til nettsidene dine.
Enkelte funksjoner på moderne nettsteder med dynamisk innhold og avanserte brukergrensesnitt er ikke tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Folk som er avhengige av skjermlesere eller som ikke kan bruke en mus kan for eksempel ha vanskelig for å navigere på bestemte nettsteder. Det er her standarder som WAI-ARIA kommer inn i bildet, for å hjelpe deg til å hjelpe ditt publikum.
Det er imidlertid et skille mellom det du ser eksternt på nettstedet ditt og hvordan et CMS ser ut og føles "internt." Siden vi snakker om CMS, konsentrerer vi oss om sistnevnte. Hvor tilgjengelig er CMS-et, og hvor enkelt er det å bruke?
Tilgjengelighet er ofte knyttet til brukervennlighet og brukeropplevelse (UX) . Noen generelle UX-prinsipper du bør vurdere i henhold til ditt CMS inkluderer:
- Minimer antallet tilgjengelige alternativer for brukere
- Inkluder automatisk lagringsfunksjonalitet
- Sørg for et oppgavebasert grensesnitt
- Skjul tekniske detaljer for sluttbrukerne
- Sørg for effektive brukergrensesnitt
- Sørg for hjelp og instruksjoner
- Minimer påkrevd opplæring
- Støtt selvdrevenhet
- Presenter CMS-et i en logisk organisering
- Ha tydelig og lettfattelig ikonografi
- Håndhev logiske og konsise navnekonvensjoner
- Sørg for grundig dokumentasjon
- Vær oppmerksom på hvordan tredjepartsprogramvare påvirker din CMS-organisering
Det er mye mer som kan skrives om UX. Du bør anse dette som en start, og ikke som en detaljert avhandling om hvordan du bør tenke på brukervennlighet og tilgjengelighet i ditt valgte CMS.
Chapter 5
Fremtiden til CMS
Vi vet nå hva et CMS er, og hva du kan gjøre og bør gjøre med det. Men hvor er CMS på vei? Hva er fremtiden for teknologien? La oss ta en kort titt på fortiden før vi går inn i fremtiden.
CMS: kort historikk
På 1990-tallet lagde de fleste organisasjoner og personer med en tilstedeværelse online sine nettsteder med hardkoding av statiske HTML-sider. På slutten av 1990-tallet gjorde fremgangen med programmeringsspråk nettstedseiere og redaksjonelle team i stand til å enklere redigere innhold på sine egne nettsteder. Dette gjorde plass for fødselen av CMS-ene.
Et CMS tillot brukere å skrive, kopiere, laste opp bilder og publisere på nettet uten å være spesielt kunnskapsrike om underliggende teknologi. De fleste organisasjoner skapte sine egne, tilpassede CMS-er, men epoken var også vitne til at kommersielle CMS entret scenen, altså der et selskap solgte et supportert CMS til andre organisasjoner.
På begynnelsen av 2000-tallet begynte flere CMS-er med åpen kildekode å dukke opp, og de har økt i popularitet sammen med de kommersielle, proprietære CMS-ene helt frem til i dag.
På slutten av 2000- og begynnelsen av 2010-tallet endret brukerbehovet seg fra å bare kunne produsere og publisere på nettet, til å inkludere mer rike markedsføringsfunksjoner, i tillegg til å imøtekomme behovet for tilstedeværelse i flere kanaler.
Det er her vi er i dag.
Hva byr fremtiden på?
Utviklingen av CMS-er har absolutt ikke stått stille siden 1990-tallet, men hva kan vi forvente det neste tiåret?
Nettskyen
Historisk sett har lokale distribusjoner dominert CMS-arenaen. Men med den raskt økende populariteten til nettskyen har CMS-leverandører begynt å tilby sin programvare som en tjeneste (SaaS), noe som effektivt reduserer kompleksiteten i distribusjoner og vertskap. Leverandører som tidligere har vært rene programvareselskaper, tilbyr nå sine løsninger som en tjeneste.
Vær grundig når du velger din løsning, ettersom proprietære skytjenester vil låse deg inne sammenlignet med programvarebaserte løsninger og spesielt systemer med åpen kildekode.
Se også:
Headless
Fremtiden til CMS vil fortsatt være tett knyttet til nettet. Antall enheter og grensesnitt vi bruker for å konsumere innhold har imidlertid eksplodert: sosiale medier, apper, klokker, talegrensesnitt, virtuell og utvidet virkelighet og digital skilting er bare toppen av isfjellet.
Det er mange måter å mate disse kildene med innhold, men for enhver organisasjon som ønsker å gi konsistent innhold på tvers av kanaler, er svaret oppsummert i tre bokstaver: API (applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt).
Innhold servert gjennom API-er vil primært være strukturert (som atomisk innhold), og betyr ganske enkelt at utseende og faktisk presentasjon må håndteres av hver klient og enhet.
Klienter må kunne hente innhold gjennom veldefinerte API-er, og vi kan forvente å se mange forskjellige former for API-er – men nettbaserte API-er vil dominere fullstendig.
Nisjeområdet i CMS-verdenen er kjent som headless CMS, og antall aktører som fokuserer på skybaserte hodeløse CMS-er har eksplodert. Tradisjonelle CMS-leverandører leverer også web-API-er for innholdet, og dette blir ofte referert til som en avkoblet variant.
Utover CMS
Den spenstige teknologiske utviklingen av nettet, både i programvare og maskinvare, sørger for mange usikre faktorer i den umiddelbare og fjernere fremtiden for CMS.
Men én ting ser ut til å være ganske sikkert: Flere CMS-leverandører har beveget seg utover enkel innholdsforvaltning, og mange tilbyr allerede et bredt spekter av markedsføringsverktøy eller integrerte markedsføringspakker.
Aktører i dette komplekse spillet inkluderer Sitecore og Adobe, og tilbudene deres kan omtales som "digitale opplevelsesplattformer," som vi har diskutert tidligere. Denne typen omfattende løsninger lover å administrere, levere og optimalisere sluttbrukerens digitale opplevelse på tvers av en rekke plattformer og kanaler, som de nevnte appene for sosiale medier, klokker og talegrensesnitt.
I disse pakkeløsningene kan vi observere et økt fokus på verktøy for personalisering og dynamisk, kontekstuell markedsføring – samt markedsføringsautomatisering og kontinuerlig optimalisering av bruker- og kundeopplevelsen.
Hva fremtiden i hovedsak rommer for CMS er derfor mer enn nettinnholdsstyring, noe begreper som "integrerte markedsføringssuiter" og "digitale opplevelser" illustrerer.
Dette betyr mange forskjellige verktøy og tjenester, tilgjengelige gjennom flere forskjellige plattformer og kanaler, og rettet mot forskjellige segmenter av publikum – riktig innhold til riktig tid til de riktige menneskene.
Du kan forvente at disse løsningene først og fremst er tilgjengelige som skybaserte tjenester.
Se også:
Progressive web-apper
Helt siden Steve Jobs introduserte den originale iPhone-en i 2007, har Internett blitt delt i i sin presentasjon: Ofte arter dette seg som en nettside presentert som vanlig i nettleseren til PC-er, og som en dedikert app på iOS og Android.
Denne to- eller flerdelte løsningen har vist seg både tidkrevende og ressurskrevende: utviklere har i utgangspunktet måttet lage det samme produktet to eller flere ganger.
Denne flerplattformtilnærmingen er bortkastet tid og kan være forvirrende og frustrerende for sluttbrukerne. Hvorfor er funksjonalitet x tilstede i skrivebordsversjonen av nettstedet, men ikke i appen? Og omvendt. Ville det ikke være fint å ha en løsning som fungerer for flere plattformer og kanaler?
Hils på progressive web-apper. En progressiv web-applikasjon, eller PWA, er et nettsted som kan fungere som en mobilapp. Dette betyr at utviklerne lager én løsning, redaktørene publiserer i den samme løsningen, og forbrukerne får en konsistent opplevelse på tvers av enheter. En PWA er:
- Progressiv – fungerer for alle brukere, uavhengig av nettleser
- Responsiv – passer til enhver formfaktor
- Tilkoblingsuavhengig – tillater offline arbeid eller i lavhastighetsnettverk
- Raskere/bedre ytelse – utnytter hastighetsfordelene på nettet
- App-liknende – føles som en app med interaksjoner og navigasjoner i app-stil
- Lettere – mindre størrelse enn vanlige apper
- Fersk – alltid oppdatert på grunn av service worker-oppdateringsprosessen
- Trygt – betjent via HTTPS
- Oppdagbar – identifiserbar som "applikasjoner" og lar søkemotorer finne dem
- Installerbar – kan legges til startskjermen uten å involvere en app-butikk (det er valgfritt å være inkludert)
- Lenkbar – deles enkelt via en URL og krever ikke en kompleks installasjon
Eksempler på PWA-er inkluderer Twitter, Tinder og Debenhams, og utviklingen av teknologien støttes av Google, Microsoft og Apple. Flere av de tidlige testeksemplene har rapportert om økte konverteringsrater, noe som gjør PWA-er til et must for enhver fremtidsrettet organisasjon.
Et fremtidsrettet CMS bør følgelig støtte PWA. Når du vurderer deres neste CMS, bør du sørge for at det er i stand til å jobbe med progressiv web-app-teknologi.
Fremtidssikring av ditt CMS
Uansett hvilket CMS du velger, er det flere grunnregler å sjekke og tekniske aspekter du bør vurdere for å gjøre CMS-et klart for fremtiden. Du har allerede lest flere tips i hele denne guiden, og her er noen flere:
- Fleksibilitet – CMS-et ditt bør være tilpasningsdyktig til alle slags behov i organisasjonen, enten i kjernen eller gjennom integrasjoner
- Støtte – CMS-et bør støtte alle design og innholdstyper du kan kaste på det
- Skalering av bilder – å håndtere bilder både for redigering og presentasjon er ingen luksus, det er en nødvendighet i en stadig mer mobil verden
- Språkstøtte – ettersom nettet mer eller mindre har visket ut nasjonale grenser, bør mange nettsteder og apper tilby flerspråklig støtte, og back-end er ikke noe unntak
- Integrasjoner – integrasjoner kan være nøkkelen til å ligge i forkant, ettersom ingen CMS-er kan tilby alt for alle
- Skalering og ytelse – uansett om du driver en liten forening eller er en del av et stort selskap, må CMS-et vokse sammen med trafikken og behovene dine. Et CMS skal tilby et robust fundament, hvor du kan sømløst bygge og skalere elementer i systemet, samt sørge for at den generelle ytelsen til systemet holdes stabil
Du kan også lese vår guide om hvordan du fremtidssikrer dine digitale opplevelser for å få en mer fullstendig forståelse av trinnene du bør ta inn i fremtiden.
Chapter 6
CMS-alternativer
Nå vet du hva et CMS er, hvilke mulighetene det gir, har fått noen råd om beste praksis, og vet hvor CMS-utviklingen kan være på vei i fremtiden. Et viktig spørsmål gjenstår: hvilket CMS skal organisasjonen din velge? Det finnes hundrevis, så hvordan orienterer du deg i denne tilsynelatende forvirrende labyrinten?
Et åpenbart utgangspunkt er listen over CMS-er på Wikipedia. Denne listen er ganske teknisk og er først og fremst rettet mot utviklere, så husk å involvere dine mer teknisk kyndige kolleger hvis du vil studere listen nærmere.
En annen taktikk i strategien din for å finne et passende CMS er å bruke Google og søke etter nøkkelord du og ditt team versetter dine sammen med "CMS," for eksempel "headless CMS" eller "fleksibelt, raskt og enkelt CMS."
Bruk tiden din og vær tålmodig, ikke velg det første og beste CMS-et du tilfeldigvis støter på. Ta notis av egenskapene til de forskjellige systemene, og vei fordeler og ulemper mot hverandre, alt etter hva teamet og organisasjonen din trenger og ønsker.
WordPress mot verden
Hvis du leser statistikken over de mest populære CMS-ene, skiller spesielt ett CMS seg ut. Du har sikkert gjettet det allerede: WordPress sitter på CMS-tronen med hele 51 prosent av markedsandelen.
Hva tilbyr WordPress som gjør det så attraktivt for så mange aktører over hele verden? Her er noen WordPress-funksjoner:
- Krever ikke spesialisert kunnskap om kode eller nettdesign
- Ganske enkelt å sette opp og vedlikeholde
- Brukergrensesnittet er lett å forstå
- WordPress er både en blogghost (.com) og en bloggprogramvare (.org), der førstnevnte introduserer mange potensielle brukere for funksjonene de kan fortsette å bruke hvis de bestemmer seg for å gå for sistnevnte
- Utvidelser tilbyr løsninger på mange forskjellige behov som WordPress ikke tilbyr i sin kjernepakke
- Et hav av forskjellige nettsidetemaer lar deg håndplukke designet du ønsker
- Aktivt community holder utviklingen i live
Det er ingen tvil om at WordPress er en populær og brukervennlig plattform, men en hel rekke e-handelsnettsteder, bedrifter og større organisasjoner bruker andre CMS-er. Hvorfor? Dette kan skyldes at WordPress har noen mangler:
- Sikkerhet – WordPress tilbyr utvidelser for å gjøre omtrent alt som tenkes kan, fra å endre databaseparametere og endre JavaScript-koder til å tilby SEO-verktøy og e-postskjemaer. De fleste av disse tilleggene er utviklet av tredjeparter, både selskaper og privatpersoner, og utgjør en trussel for den generelle sikkerheten på nettstedet ditt på to måter: 1) alle utvidelser har et ekstra sett med koder som kan forstyrre eller ødelegge andre funksjoner på nettstedet ditt, og 2) all den ekstra koden lager i utgangspunktet nye dører i steinmuren din som utgjør kjernen i CMS-et, slik at ondsinnede aktører får nye, potensielt svake innganger til ditt rike
- Tilpasning – Selv om WordPress tilbyr temaer, slik at nettstedet ditt fremstår som du måtte ønske, endrer de ikke kjernen i systemet. WordPress tilbyr liten tilpasning i kjernefunksjonaliteten, til tross for det ytre utseendet og de ytre funksjoner som kan endres med temaer, widgeter og utvidelser. Som vi har sett, utgjør tredjepartselementer som temaer og utvidelser en unødvendig trussel, noe større bedrifter ikke vil risikere. Mangelen på tilpasning får derfor store merkevarer og andre større organisasjoner til å velge løsninger de kan skreddersy sammen med dedikerte utviklere fra bunnen av, tilpasse deres nøyaktige behov og i samsvar med deres krav til risikohåndtering
Misforstå ikke. WordPress er et ideelt verktøy for blogger, personlige nettsteder og små bedrifter, men hvert verktøy må passe til formålet.
På samme måte som en tømrer aldri ville bruke en treskrue i en betongvegg, bør du ikke velge en løsning som ikke oppfyller organisasjonens krav til skala, fleksibilitet, sikkerhet og ytelse med tanke på dine digitale opplevelser.
Essensielle funksjoner for B2B og SMB
Hvis du jobber i "business to business" (B2B) eller en liten eller mellomstor bedrift (SMB), hva bør du se etter i et alternativ til WordPress eller ditt nåværende CMS? Her er en repetisjon av de viktigste funksjonene:
- Composable CMS – Trenger du et tradisjonelt eller headless CMS? Hvorfor ikke velge begge deler, når (og hvis!) det passer deg, i form av composable CMS?
- Support – Supporteres CMS-et aktivt av utviklerne eller et eksternt byrå? Gjør undersøkelser og spør rundt, leverandørene er sannsynligvis ivrige etter å svare på spørsmålene dine
- Skalerbart og modulært – Forsøk å forstå hvordan et CMS fungerer i kjernen. Vil det kunne legge til funksjonalitet og moduler, samt trimme ned unødvendige deler om nødvendig?
- Responsivt – Uansett hvordan eller når du redigerer innhold, bør du kunne gjøre det på hvilken som helst enhet og på hvilken som helst båndbredde
- Brukervennlig – Husk at CMS-et ditt skal være lett forståelig og lett å bruke for dine kolleger, med fokus på logisk navigasjon og tilgjengelighet
- Markedsføringsvennlig – Et moderne CMS med respekt for seg selv inneholder verktøy eller integrasjoner som gjør engasjement med kunder og målgruppe enklere, nemlig markedsføringsautomatisering, SEO, personalisering, innholdsmarkedsføring og samarbeidsverktøy
- Revisjon og versjonskontroll – Gå aldri glipp av et dags arbeid (eller et minutt, for den saks skyld) med revisjoner, og ha full oversikt over hva du viser eksternt på dine digitale opplevelser med versjonskontroll
- Brukeradministrasjon – Hvem har tilgang til hva? Alle CMS som tar forholdsregler overfor risiko gir deg en oversikt over brukere og brukerrettigheter
- Fremtidssikring – Ta en ekstra titt på utviklerne bak CMS-et: er de et åpen kildekode-samfunn? Hvor ofte oppdateres CMS-et? Virker utvikleren/leverandøren/supporten stabil og langsiktig? Sammen med alle de nevnte aspektene, vil disse faktorene gi deg en pekepinn om CMS-et er fremtidsbevisst, og derfor verdt å investere i for deg og din organisasjon
Se også:
CMS-alternativer for B2B og SMB
Det finnes flere gigantiske CMS-er/WCM-er/DXP-er, som Adobe Experience Manager og SiteCore. Disse løsningene tilbyr mange funksjoner og er primært rettet mot store, multinasjonale selskaper som har andre behov enn små og mellomstore bedrifter.
Dette kan være et nettstedshierarki over hele kloden – med innholdsarv, store og dedikerte supportteam, integrert og avansert analytics, og flere andre tekniske funksjoner.
Segmentet mellom privatpersoner, foreninger og ørsmå organisasjoner på den ene siden og store, multinasjonale selskaper på den andre siden er imidlertid av en betydelig størrelse. Små og mellomstore bedrifter og organisasjoner utgjør en betydelig del av økonomien, og har ofte egne behov for komplekse nettsteder og skreddersydde tjenester.
Kryssjekk de essensielle funksjonene som er nevnt ovenfor med CMS-listen på Wikipedia for å finne en seriøs, profesjonell og langsiktig CMS-leverandør, som imøtekommer dine spesifikke behov.
- Hvorfor oppgradering av ditt CMS ikke er svaret »
- Slik kan Enonic være navet i dine digitale opplevelser »
Enonic er en CMS- og nettapplikasjonsplattform i ett som oppfyller alle de essensielle kravene til et fremtidssikret system. Plattformen lar deg bygge progressive web-apper, nettbaserte API-er og/eller komplekse nettsteder. Ettersom CMS-et er hybrid, kan du opprette landingssider og tradisjonelle nettsteder, samt laste redaksjonelt innhold opp til hvilken som helst enhet eller klient.
Legg til en responsiv dra-og-slipp-redigerer, støtte for flere nettsteder og språk, strukturert innholdshierarki, avansert bilderedigering, tillatelser og administrasjon av brukerroller, bulkpublisering, en verifisert "app store" for integrering av markedsføringsverktøy og mye mer, og det kan hende du har funnet CMS-et du har lett etter.
Chapter 7
Til slutt
Det var det! Alt du trenger å vite om publiseringsløsninger. Bruk denne guiden som en referanse når du sitter fast eller har glemt et viktig poeng når du undersøker et potensielt nytt CMS. Lykke til i din søken etter å finne det perfekte CMS!