Den essensielle historien til CMS
Et essensielt glimt av hvordan publiseringsløsninger kom til og hvordan de har utviklet seg.
Written by Vegard Ottervig on
Hvis du er en innholdsredaktør, jobber du i et CMS hver dag. Du publiserer sider og blogginnlegg, integrerer bilder og videoer, legger til kategorier og merkelapper, kobler profiler og tjenester, arrangerer nettstedsstrukturen og URL-hierarkiet, og så videre.
Det kan ikke være noen tvil om at publiseringsløsninger har gjort livet enklere for alle som frekventerer nettet: Utviklerne bygger selvbetjeningssystemer, redaktørene skaper og publiserer innhold, og besøkende konsumerer sitt valgte innhold på en forutsigbar måte.
Men hvordan startet alt dette? Når gikk verdensveven over fra manuell oppdatering og opplasting av HTML-filer til dagens komplekse redaksjonelle systemer?
Mens du er i gang, finn ut hvilken headless CMS som passer din organisasjon:
F.C. (Før CMS)
Ja, det var en æra da det ikke fantes noe CMS. Du kan kalle det steinalderen, også kjent som tidlig på 1990-tallet. I denne perioden begynte de første nettstedene å dukke opp, i form av håndlagde, statiske nettsider bygget på enkle og flate HTML-tekstfiler – som igjen ble kopiert ved hjelp av et FTP-program til en mappe på en kjørende nettserver.
Teknologiske innovasjoner førte til et stadig mer visuelt og funksjonsrikt nett. I 1993 begynte nettleseren Mosaic å støtte bilder, mens innføringen av Server Side Includes (SSI) lot deg skille deler av nettstedet ditt, som header og footer, fra hovedinnholdet. I 1996 ble Internet Explorer den første til å støtte CSS.
Neste skritt var derfor å bygge interaktive nettsteder ved bruk av en kombinasjon av statisk oppmerkingsspråk og dynamisk skripting med programmeringsspråk som Perl og Python.
Men å bygge, laste opp og vedlikeholde hele nettsteder med innhold på en fortsatt stort sett manuell måte var ikke holdbart i lengden. Tiden var derfor moden for fremveksten av et system for å automatisere og strømlinjeforme prosessen – det var tid for publiseringsløsningen.
Les mer: Nettsidenes historie »
CMS kommer
De første CMS-lignende teknologiene besto i å bruke serverside-skripting for å generere innhold som ble sendt fra en server til en nettleser. Kjente webutviklingsprogrammeringsspråk som Hypertext Preprocessor (PHP) og Active Server Pages (ASP) kom inn i bildet i 1995–1997, med tillegg av Java Server Pages (JSP) i 1999. Disse serverside-skriptmotorene gjorde det enklere å bygge dynamisk genererte nettsider, og fra da av var scenen satt for fremveksten av den spede publiseringsløsningen.
En dynamisk revolusjon skjedde i 1997 med innføringen av Document Object Model (DOM), et API for HTML- og XML-dokumenter som lar deg identifisere og kontrollere deler av et dokument. DOM lot brukere få tilgang til og manipulere stiler for HTML-elementer som kroppen eller en del av en side. Noen år senere la innføringen av Asynchronous JavaScript and XML (Ajax) til den dynamiske revolusjonen der utviklere kunne be om og motta data for å oppdatere en nettside – uten å laste siden på nytt.
Mellom 1997 og 2002 lagde mange organisasjoner og selskaper sine egne tilpassede, hjemmelagde CMS med eksisterende teknologier. Enten de var produsenter, byråer, eller aviser spilte ingen rolle, verdensveven eksisterte og de måtte publisere innhold der. CMS-ene fra denne æraen var karakteristisk ofte tilpasset de spesifikke behovene til organisasjonen bak dem.
Flere bedrifts-CMS begynte imidlertid også å dukke opp midt til sent på 1990-tallet, da de gjenkjente et marked for uniforme og profesjonelt utviklede publiseringsløsninger. Eksempler på bedrifts-CMS fra perioden inkluderer FileNet, StoryBuilder, Interwoven, Documentum, FatWire, FutureTense, og Inso.
I samme periode vokste webhotelltjenesten GeoCities til sitt høydepunkt, og ble den tredje mest besøkte siden på nettet. Kjøpt opp av Yahoo! i 1999, var GeoCities et av de første webbaserte CMS-ene som tillot brukere å administrere sine nettsteder. De resulterende legionene av personlige, hobbybaserte, og andre typer fargerike GeoCities-nettsteder er et kjennetegn ved slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.
Verden av WCM
Tidlig til midten av 2000-tallet vitnet om økende profesjonalisering og spesialisering av publiseringsløsninger. I løpet av denne perioden begynte kallenavnet "WCM" å dukke opp, som står for "webinnholdsforvaltning." Mens CMS er det bredeste begrepet – som betegner innholdsforvaltning også for intranett, arkiver og forretningsoperasjoner – er webinnholdsforvaltningssystemet utelukkende rettet mot nettet.
Uansett hva du velger å kalle det, begynte WCM/CMS fra tidlig til midten av 2000-tallet å imøtekomme bedrifts- og forretningsbehov på en stadig mer profesjonell måte. Samtidig så perioden fremveksten av åpen kildekode-CMS-er, som Drupal, WordPress, og Joomla. De fleste WCM-ene inneholdt både backend- og frontend-teknologien til et nettsted, og kunne håndtere tekst, bilder og andre filer for å lagre, vise og laste ned.
Vær smart: Hvordan bygge et raskt og moderne nettsted med Next.js og headless CMS »
Med teknologier som tillot dynamisk innholdslevering, så verden oppgangen til det såkalte "web 2.0": et mer deltakende, brukergenerert og sosialt nett. Nettsteder gikk fra statiske brosjyrer til mer interaktive opplevelser, noe som økte behovet for hyppigere innholdsoppdatering og -forvaltning. Dermed ble en av de sentrale rollene til CMS å tilby muligheten for forskjellige brukerroller og tillatelser i innholdslevering.
Også teknologisk innovasjon førte til en jevn økning i andre CMS-funksjoner, inkludert forhåndsvisning, URL-håndtering, RSS-feeds, responsivt design, besøkskommentarer, sporingssystemer, tillatelsessystemer, dra og slipp, visuelle redigerere, maler, integrasjoner med e-handel, analyse, CRM og ERP, og så videre.
Her er toppfunksjonene i CMS-er år for år (med takk til Dries Buytaert, grunnlegger av Drupal):
2000 | 2005 | 2010 | 2015 |
|---|---|---|---|
Statisk innhold | WYSIWYG-forfatterskap | Sosial medieintegrasjon | Kundekunnskap |
Separere innhold fra design | Dynamisk innhold | WYSIWYG-sidesign | Bevissthetsstyrt |
Animerte GIF-er | Publiseringsarbeidsflyter | Samarbeidsverktøy | Multienhet |
Brukerprodusert innhold | Rikt medieintegrasjon | Tjenestehabilitert / API-er | |
Modulær arkitektur | Verktøy for generasjon av leads | Plattformstyring for flere nettsteder | |
Syndikering | PaaS/SaaS | ||
Søk |
DXP gjør sitt inntog
DXP står for "digital opplevelsesplattform" og representerer evolusjonen av publiseringsløsninger til komplette markedsføringssuiter fra slutten av 2000-tallet og godt inn på 2010-tallet. I en verden av digital transformasjon, sikter en DXP mot å levere en sammenhengende opplevelse for merkevarer på tvers av forskjellige digitale berøringspunkter.
En DXP er primært rettet mot bedrifter, og kan inkludere et klassisk CMS sammen med analyser, e-handel, maskinlæring, personaliseringverktøy, A/B-testing, SEO, og – kanskje viktigst i konteksten av dagens omnichannel-verden – API-er for innholdslevering til forskjellige kanaler.
Mens mange mennesker fant fordelene med DXP-er å oppveie ulempene, var andre uenige. Som monolittiske kolosser, kunne DXP-er være trege å operere for innholdsredaktører, og generelt upraktiske å håndtere for utviklere. Dette førte til neste skritt i evolusjonen – noe lettere og mer smidig: headless CMS.
Headless inntar scenen
Nærmere 2000-tallet ble koblingen mellom leveringslaget og CMS tettere. Dette pleide å være praktisk for både redaktører og utviklere: førstnevnte kunne bruke alle de rike funksjonene nå assosiert med CMS-er, mens sistnevnte kunne kode, teste og distribuere både redaksjonell og sluttbrukerfunksjonalitet i ett.
Dette var en dans på roser en stund, men to nye trender på 2010-tallet forstyrret dette:
- Innføringen av nye kanaler i form av mobile enheter, IoT, wearables, etc.
- Innovasjonen av frontend-rammeverk
Så, innholdsredaktører ønsket innholdet sitt på alle kanaler, mens utviklere ønsket å bygge løsninger med sine favoritt-frontend-verktøy. Sammen fikk disse to trendene CMS-leverandørene til å se behovet for en headless tilnærming.
Et headless CMS kutter den tette koblingen mellom innhold og presentasjon vi har sett i tradisjonelle CMS-er, og blir i stedet en database med strukturert innhold, klar til å leveres til flere kanaler – enten det er den klassiske skrivebordet, en mobilapp, en IoT-enhet, eller noe helt annet.
Det er ikke et nytt konsept, men de moderne headless CMS-ene fra slutten av 2010-tallet og tidlig på 2020-tallet skiller seg vesentlig fra de gamle manifestasjonene. Klienten i fortiden var vanligvis et nettsted, mens nå er ideen å levere innhold til vilt forskjellige kanaler og enheter.
Les mer: 5 grunner til å gå headless med Enonic »
Tilbake til røttene
Som et resultat av populariteten til headless, la WCM/DXP-leverandører til nettbaserte innholds-API-er for å møte konkurransen fra rene headless-leverandører. Dette førte igjen til tilstrømningen av det såkalte hybrid CMS eller mer presist neste generasjons headless CMS – hvor du kan fortsette å kjøre digitale opplevelser med både tradisjonelle og headless funksjoner.
Mange headless CMS-er fra første generasjon var i hovedsak databaser med et API, som fullstendig fjernet redaktørelskede opplevelser som visuell sideredigering, forhåndsvisning, og trestrukturer. Et neste-generasjons headless CMS returnerte dermed til røttene fra et visst synspunkt – ved å gjeninnføre disse kjente redaksjonelle funksjonene mens det fortsatt tilbød alle fordelene med et headless CMS, som strukturert innhold og fullstendig frikoblet frontend.
Og dette er hvor vi er i dag.
Sammendrag
I denne sammenhengen er følgende nyttig å vite om de forskjellige typene CMS-er:
CMS-type | Bruk |
Statisk nettstedbygger | Genererer filer. Få endringer, begrensede ressurser i form av serverkapasitet, rask til å tjene filer. |
DXP | For organisasjoner som søker en pakke. En pakke der hver tjeneste er buntet sammen, med lite behov for å tilpasse løsninger. |
Første-generasjons headless | Punktløsning, app, tjeneste som trenger innhold. |
Neste-generasjons headless | Kompleks løsning, bygging av kundereiser, nettsteder og tjenester. Leverer innhold til tjenester hodeløst. |
Dette er punktet i evolusjonen hvor vi er i dag. Vi har nå et bredt spekter av CMS-leverandører: rene headless CMS, neste-generasjons headless CMS med frontender som Next.js, nettstedsbyggere som Wix, og andre varianter. Vi står overfor en fragmentert fremtid når det gjelder kanaler og enheter.
For å forberede deg på denne omnichannel-virkeligheten, så vel som digital transformasjon, bør organisasjonen din velge CMS nøye.
Først publisert 3. juni 2019, oppdatert 29. september 2022.
