Atomistisk innholdsdesign: intervju med Eirik Hafver Rønjum
Lær deg å omfavne tapet av kontroll over presentasjonen med Conteirs Eirik Hafver Rønjum.
Written by Vegard Ottervig on
Atomistisk innholdsdesign er et innholdsmodellprinsipp der strukturert innhold brytes ned i sine minste bestanddeler, mens metadata og meningsfullt innhold holdes intakt.
På denne måten kan innholdet gjenbrukes i større sammenhenger. Det kan for eksempel mates inn i komplekse juridiske retningslinjer eller helseanbefalinger, basert på logikken i metadataene.
Eirik Hafver Rønjum er administrerende direktør i Conteir, et byrå som spesialiserer seg på digitalt innhold for helseorganisasjoner. Sammen med Carel Skogstad laget han den atomistiske innholdsdesignmodellen for Helsedirektoratet.
Rønjum er en av hovedkildene bak konseptet atomistisk innholdsdesign. Derfor bestemte vi oss for å stille ham spørsmål om mulighetene og utfordringene med modellen, samt de underliggende prinsippene.
Hva er hovedfordelen med atomistisk innholdsdesign?
For det første er ikke "atomistisk innhold" et etablert begrep. Det var noe vi begynte å bruke da vi utviklet en innholdsmodell for Helsedirektoratet. For å nå våre mål om å gjenbruke og distribuere innhold, delte vi innholdet i så små biter som mulig.
Etter å ha gjort det tenkte vi: er det bedre å starte med den minste biten, og deretter sette disse sammen til større enheter? Svaret var "ja", og vi satt igjen med et prinsipp som har eksistert i flere år i en annen disiplin: atomistisk design .
Så hva er de viktigste fordelene? Nettopp gjenbruk og omfordeling. I en verden der vi i økende grad tenker på innhold som forhåndspresentasjon – det vil si noe som eksisterer før presentasjonen, er uavhengig av presentasjonen og kan vises i enhver relevant presentasjon – er dette den eneste veien å gå!
Ok, dette var veldig teoretisk, så la meg gi deg et eksempel på hva jeg mener med forhåndspresentasjon, fra domenet vi jobber innenfor – helse: En medisinsk anbefaling kan være en del av en større retningslinje for leger.
Denne anbefalingen kan presenteres som en del av denne retningslinjen – i et trykt leksikon eller som en del av et nettsted. Men den kan også presenteres som en selvstendig påminnelse i din fastleges elektroniske pasientjournal — når det er aktuelt for å gi deg best mulig behandling.
Se også: Hva er composable CMS?
Hvilke prinsipper har du integrert i begrepet "atomistisk innholdsdesign?"
Prinsippet er som nevnt å bryte ned innhold i de minste innholdsbitene som gir mening uten kontekst, altså innhold som semantisk står på egne bein.
Du kan kalle denne biten hva du vil, vi har valgt å kalle den en "infobit" (eller "infodel").
Infobiten kan være en del av mange forskjellige større enheter, som vi kaller "infostrukturer." Et enkelt eksempel: Rettene på en restaurantmeny er infobiter, mens menyen er en infostruktur.
Det er selvsagt mer komplisert enn dette, og innholdsmodellen har mange prinsipper. Men hvis jeg skal påpeke det viktigste, så er det dette: Infobitene og infostrukturene.
Hvilke utfordringer fikk deg til å vurdere atomistisk innholdsdesign-modellen?
Hah, det er enkelt: Implementering av modellen i en organisasjon. Vi mennesker forholder oss til ting vi ser og observerer. Å akseptere en abstrakt modell, som denne, er vanskelig. Å se er å tro.
Vi trenger konkrete bevis. Derfor pleier vi alltid å vise eksempler med presentasjoner, selv om vi må tenke på innholdet uansett presentasjon for å lykkes. Typiske eksempler er nettstedet, et profesjonelt system og en mobilapp.
Lær mer: Helsetjenester og relevansen av strukturert innhold »
Hvilke potensielle ulemper kan en atomistisk innholdsdesign-modell påføre?
Ærlig talt, ingen! Eller som sagt, modellen er krevende å implementere, fordi den er abstrakt.
Vi snakker fortsatt om "forhåndsvisning" og "kontroll over presentasjonen av innholdet." Vi må få slutt på dette! Forhåndsvisning av hva? Du vet ikke hvor innholdet vises! Kontroll? Du har kontroll over innholdet, men ikke presentasjonen. Lær å omfavne det!
Andre ting vi ofte møter er minner fra de dårlige tidene med «emnekart» og det såkalte «semantiske nettet». Jeg forstår disse innvendingene, men de er basert på en utdatert teknologiforståelse: Det som var umulig i 2010 er enkelt i dag.
Foto: Conteir.no
Først publisert 4. mars 2020, oppdatert 17. februar 2024.
