Strukturert innhold hos Helsedirektoratet

Hvis du og ditt team er ansvarlige for å forvalte en enorm og kompleks mengde med innhold og trenger veiledning for beste praksis, har du kommet til rett sted!

Å forstå hva strukturert innhold er og hvilke fordeler det byr på er én ting. Å bygge en faktisk løsning med en gjennomtenkt og effektiv innholdsmodell for det lange løp er et helt annet spørsmål.

De gode nyhetene er at du ikke behøver å finne opp hjulet på nytt.

I denne kundehistorien tar vi en nærmere titt på den strukturerte innholdsløsningen hos Helsedirektoratet. Direktoratet forvalter en enorm mengde med komplekst innhold, og har sammen med implementeringspartnere bygd en solid innholdsmodell. Her utnytter de de sterke fordelene ved strukturert innhold, standardiserte taksonomikoder og Enonic-plattformens funksjoner.

Kundehistorien er bygget opp på følgende måte:

• Bakgrunn: Her tilbyr vi konteksten bak den strukturerte innholdsløsningen.
• Nøkkeltall: Det er nyttig å først få et inntrykk av prosjektets omfang, slik at vi kan sette pris på de spesifikke løsningene senere.
• Utfordringer: Her beskriver vi noen av de konkrete utfordringene et prosjekt med denne mengden data står overfor.
• Slik fungerer Content Studio: Før vi tar et dypdykk i detaljene, fårvi først en oversikt over publiseringssystemet.
• Detaljert løsning: Hovedretten, hvor vi går i detalj om de viktigste delene av løsningen med strukturert innhold i mente:
  • Innholdsmodell
  • Redaksjonell prosess
  • API-tjeneste
  • Integrasjoner
  • Brukervennlighet
• Konklusjon: Hver fortelling trenger en avslutning for å oppsummere og pakke sammen tingene, og denne kundehistorien er intet unntak!

Jeg liker Enonic, siden det er enkelt og intuitivt å jobbe med. Enonic er vesentlig bedre enn digitale plattformer jeg har brukt tidligere.

Om Helsedirektoratet

Helsedirektoratet er et offentlig direktorat og en faglig myndighet. De har ansvar for rådgivning, implementering av politikk, og håndhevelse av lover og forskrifter i helsesektoren i Norge.

Direktoratet har også ansvar for å sikre nasjonal beredskap innen helse. Direktoratet har 600 ansatte og et budsjett på 1,7 milliarder NOK (2022).[1]

En ny helsestrategi

I 2013 utviklet norske myndigheter en ny strategi for helsetjenester basert på kunnskap og beste praksis, og med færre variasjoner. Målet var å forbedre helsesektoren ved å sikre kvalitetsbehandling og omsorg, samt en enhetlig helsetjeneste rettet mot pasientene.

Den nye strategien førte til at direktoratet utviklet en visjon om å gi både helsepersonell og pasienter "det de trenger, når de trenger det, der de er" med hensyn til informasjon.

Krav til ny strategi

I henhold til den nye strategien skulle målgruppene kunne løse oppgaver der de måtte befinne seg, som ikke nødvendigvis er på direktoratets nettside. Helsepersonell er ofte på farten og ønsker i stedet relevant informasjon i sine foretrukne kanaler. Dette kan være elektroniske pasientjournaler, apper og andre helsesider og biblioteker.

Trenden var tydelig: Et økende antall eksterne brukere. Helsedirektoratet trengte derfor en løsning for både sin egen nettside og for å distribuere innhold til andre kanaler.

Dette betydde en innholdsmodell som kunne dele sine data gjennom API-er: Å bruke strukturert innhold, metadata og fleksible byggeklosser som kan settes sammen på alle nødvendige måter.

Implementering av ny innholdsplattform

I 2019 implementerte direktoratet endelig en ny digital plattform, API-løsning, nettsteder og innholdsmodell for å møte de endrede kravene fra myndigheter og brukere.

Enonic-plattformen ble valgt for sin evne til å håndtere strukturert innhold fra ett sentralt, brukervennlig sted. Den ble også valgt for sin evne til headless-distribusjon av data til flere kanaler rettet mot målgruppene.

Løsningen gjør det mulig for Helsedirektoratet å organisere og strukturere innhold i stor skala. De organiserer gamle, oppdelte PDF-er og store sider i semantiske deler, og bruker standardiserte koder fra det internasjonale helsevesenet.

Med dette tekniske grunnlaget på plass, er Helsedirektoratet.no bygget opp med en rekke data: Retningslinjer, anbefalinger, behandlinger, rapporter, veiledninger, faglige råd, tiltak, legemidler, lovtekster, indikasjoner og tilskudd.

Trafikk

• Antall forespørsler per måned: 2.250.000 sidevisninger
• Unike brukere per måned: 550.000

Disse tallene inkluderer ikke innhold som hentes og presenteres på eksterne kanaler. Helsedirektoratet ønsker at så mye som mulig av deres innhold skal konsumeres i flere eksterne kanaler. Disse trafikktallene indikerer derfor hovedsakelig bruksomfanget.

Brukertilbakemelding

• 84 % løste sin oppgave (2022)

Den viktigste nøkkelindikatoren for direktoratet er at folk løser oppgaven de kom for. Dette tallet har også økt fra 65 % i 2020.[2]

Innholdsomfang

• Antall innholdselementer: 123.400
• Antall sider: 10.700
• Antall innholdstyper: 73
• Antall innholdsredaktører: ~150

Som man kan se, viser direktoratets totale oversikt titusenvis av innholdselementer, inkludert mesh-koder, referanser og medisinske koder. Å oppsummere disse gir et unøyaktig tall. Mange av disse "elementene" er utdrag og kategoriseringsstandarder for helseinformasjon, og fungerer som deler av andre innholdselementer, samt metadatakoder.

Datamengde

Den første utfordringen i et prosjekt som dette er den enorme mengden data. I tillegg til titusenvis av koder, referanser og andre innholdselementer, måtte også Helsedirektoratet forvalte over 10.000 sider.

Dette er rett og slett for mye, noe direktoratet ikke kunne forvalte på tradisjonelle måter. En av risikoene var at klinisk og juridisk innhold kunne bli utdatert. Selv om det ikke nødvendigvis var feil, var det et problem at for eksempel en artikkel om den nyeste forskningen på et felt ble utelatt.

Følgelig kunne ikke direktoratet oppdatere kliniske anbefalinger i tide, noe som bokstavelig talt kunne bety forskjellen på liv og død under visse omstendigheter.

Ustrukturerte data

En naturlig følgesvenn til store mengder innhold er mangel på struktur, spesielt når et digitalt prosjekt arver eldre data. Tillegg kommer utfordringen med PDF-filer og målet om å dele dem opp i mindre biter samtidig som meningen bevares.

Heldigvis har klinisk medisin etablerte internasjonale standarder for metadata, som SNOMED CT, noe som potensielt gjør det lettere å gå videre.

Men det gjør ikke prosessen til en dans på roser. For eksempel har for få personer i direktoratet nødvendig ekspertise til å strukturere dataene med etablerte taksonomier, og enda færre har det som hovedoppgave. Dette er imidlertid et logistisk problem snarere enn et problem med innholdsplattformen.

Gjenbruksutfordringer

Å gjenbruke innhold er en av de største fordelene med å bruke strukturerte data sammen med et headless CMS. Selv om det er lett å forstå hva gjenbruk av innhold er og hvorfor det er en god ting, er det mindre rett frem å forklare hvordan man utnytter det best mulig.

Kombiner dette med helsesektoren, og ting blir raskt mer kompliserte. Medisin er et intrikat felt, for å si det mildt. Menneskets fysiologi og anatomi er utrolig komplekst, samtidig som det er integrert – hver del påvirker andre deler.

Som et resultat bør mange av de samme problemstillingene gjentas på forskjellige steder i innholdsstrukturen. For eksempel tendinitt og koronar hjertesykdom, eller kontakt med pårørende og taushetsplikt. Men det er ikke så enkelt som bare å gjenbruke det samme innholdet i forskjellige sammenhenger – på grunn av subtile nyanser.

Content Studio er verktøyet for innholdsforvaltning på Enonic-plattformen. CMS-et tilbyr et responsivt og visuelt brukergrensesnitt delt inn i to nivåer:

• Innholdsnavigator
• Innholdsredigerer

Innholdsnavigator

I innholdsnavigatoren kan brukere søke på, utforske, organisere og forhåndsvise innhold, og berike redaktøropplevelsen med widgets. Strukturen er som følger:

• Verktøylinje [Øverst]
• Søk [Venstre]
• Innholdstre [Venstre]
• Forhåndsvisningspanel [Midten]
• Kontekstpanel [Høyre]

Gjennom verktøylinjen kan brukere opprette, redigere, arkivere, duplisere, flytte, sortere og forhåndsvise individuelle innholdselementer.

Med søket kan brukere finne det de trenger gjennom nøkkelord, eller ved å filtrere gjennom innholdstyper, arbeidsflytstatus osv.

I innholdstreet kan brukere utforske innholdselementene ved å navigere opp og ned, samt utvide eller lukke hierarkiske strukturer.

Forhåndsvisningspanelet viser en gjengitt forhåndsvisning av ethvert innholdselement man markerer i innholdstreet (ikke alle innholdstyper er nødvendigvis konfigurert for forhåndsvisning).

Kontekstpanelet har widgets som "detaljer", "versjonshistorikk", "avhengigheter", "emulator" og andre – både egendefinerte og fra Enonic Market.

Innholdsredigerer

I Innholdsredigereren kan brukere redigere dataene til et innholdselement. Strukturen er som følger:

• Verktøylinje[Øverst]
• Innholdsskjema [Venstre]
• Sideredigerer [Midten]
• Kontekstpanel [Høyre]

Verktøylinjen inneholder alternativer for å lagre, arkivere, duplisere og forhåndsvise innholdselementet man for øyeblikket redigerer.

Innholdsskjemaet lar en redigere grunnleggende felt som "tittel" og "sti", og vanligvis andre tilpassede felt – som "bilde" og "brødtekst", avhengig av innholdstypen. Skjemaet kan også inkludere metadatafelt og relasjoner til andre innholdselementer.

Sideredigereren lar en – avhengig av innholdstypen – enten forhåndsvise innholdet man har lagt til i skjemaet eller bygge innholdet visuelt med komponenter.

Kontekstpanelet er det samme, men legger til en ny widget, "komponenter", som lar en kontrollere sidemalen og sette inn parts, layouts, riktekst og fragmenter.

Strukturert innhold i Content Studio

I Content Studio må hvert innholdselement ha en innholdstype. Vanlige eksempler er side, innlegg, forfatter, bilde, dokument, video, mappe og nettsted. Noen er standard, men de fleste må bygges av en utvikler – og dermed være fullt tilpassede.

Hvert innholdselement av samme type deler trekk i form av de samme feltene og den samme metadataen. Feltene kjennetegnes av deres inndatatyper. Eksempler på inndatatyper inkluderer TextArea, ContentSelector, HtmlArea, ImageSelector, TextLine og mange flere.

Ved å ha samme struktur kan alle innholdselementer av samme innholdstype behandles på en forutsigbar måte i forskjellige scenarioer. For eksempel kan alle retningslinjer vises som en liste på en side, som utdrag i en ekstern pasientjournal, og selvfølgelig som individuelle sider. Og alt er basert på de samme dataene.

 

Oversikt over modellen

Innholdsmodellen som brukes av Helsedirektoratet drar full nytte av innholdstype/innholdselement-strukturen innbakt i Enonic-plattformen.

Det er dusinvis av forskjellige innholdstyper, hver med sine egne varianter av felt. Innholdstypene samhandler med hverandre på ulike måter gjennom både skjemaer og komponenter.

Hver innholdstype har 25 felles kjernefelt. Disse er delt inn i seks brede grupper:

Innhold

• Tittel
• Kort tittel
• Introtekst
• Tekst

Metadata

• Status
• Informasjon om status
• Først publisert
• Sist oppdatert profesjonelt
• Tema
• Koder
• Målgruppe

Ansvarlig

• Emneansvarlig
• Innholdsrådgiver
• Juridisk eier
• Bidragsyter
• Bidragsyterrolle

SEO

• Overskriv tittel
• Overskriv beskrivelse
• Overskriv bilde
• Overskriv kanonisk URL
• Skjul fra eksterne søkemotorer

Tidsplan

• Publisert fra
• Publisert til

Innstillinger

• Språk
• Eier

Enkelte av disse feltene er deskriptive eller for søkemotoroptimalisering. Noen av feltene under "Metadata" og "Ansvarlig" er imidlertid ekstra viktig for kvalitetssikring.

Informasjon som "sist oppdatert profersjonelt", kliniske koder, emneansvarlig og juridisk eier gir en sårt tiltrengt revisjonsmessig sporing av innholdet. Det fremmer også ansvarlighet og sørger for en robust datakvalitetsmodell.

Selv om strukturen på nettstedet Helsedirektoratet.no ikke er altfor viktig på grunn av den atomiske naturen til innholdsbiter og gjenbruk, er det likevel et omfattende hierarki på plass.

I innholdstreet er innholdet strukturert gjennom toppnivåmapper, som "Bilder", "Nyheter", "Faglige råd", "Nasjonale pakkeforløp", "Koder", "Om oss", "Referanser", "Retningslinjer", "Rapporter", og mange flere.

Alle toppnivåmappene inneholder flere innholdselementer av forskjellige typer. Disse inneholder igjen andre innholdselementer, og så videre.

La oss ta en nærmere titt på mappen "Retningslinjer".

(Dette eksemplet vil bli illustrert med "Tittel [innholdstype]" og bare én vei nedover i hierarkiet (det er flere andre elementer tilstede, men disse er utelatt i dette eksemplet for klarhets skyld)).

- Retningslinjer [mappe]

  - Diabetes [retningslinje]

    - Behandling med blodsukkersenkende legemidler i diabetes [seksjon]

      - Insulinbehandling og behandlingsmål ved type 1 diabetes [seksjon]

        - Behandlingsmål ved type 1 diabetes [anbefaling]

          - Pasienter med diabetes type 1 [pico]

            - 5.1.1 Bevisprofil insulinbehandling og behandlingsmål i type 1 diabetes [dokument]

Forklaring på de involverte innholdstypene:

• En mappe organiserer innholdselementer på ett sted
• En retningslinje fungerer som forsiden til en nasjonal faglig retningslinje
• En seksjon, også kjent som et "kapittel", er et kapittel i en rapport eller et normativt produkt
• En anbefaling er en anbefalt handling/behandling i en retningslinje eller veileder
• En pico er et forskningsgrunnlag og del av en anbefaling
• Et dokument er vanligvis en PDF med klinisk forskning

Noen av disse innholdstypene, som "anbefaling", er "selvstendige". Dette betyr at de kan indekseres og oppdages gjennom søk, samt eksponeres gjennom et API. Andre innholdstyper, som "pico", er ikke selvstendige og kan bare oppdages og eksponeres gjennom andre innholdstyper, som nevnte "anbefaling".

Disse typene relasjoner og samspill mellom innholdstyper og komponenter utgjør innholdsmodellen til direktoratet. Den fullstendige oversikten over innholdstyper, felt, titler osv. kan sees i dette fritt tilgjengelige dokumentet fra direktoratet.

Innholdstyper

Helsedirektoratet har totalt 73 innholdstyper i sin innholdsmodell. De fleste oppfyller de strukturelle kravene til kliniske data, men noen er resultat av juridiske mandater.

Noen av innholdstypene inkluderer:

• Medisinsk kode: To typer: ICD-10 (International Classification of Diseases) og ICPC-2 (International Classification of Primary Care)
• Dokument: PDF med klinisk, juridisk eller annen informasjon
• Kapittel: Del av en rapport eller et normativt produkt
• Artikkel: Vanlig artikkelside
• Nyhet: Nyhetsartikkel
• Arrangement: Informasjon om en konferanse
• Tilskudd: Informasjon om et tilskudd/stipend
• Temaside: Oversikt over alt innhold om et tema
• Produkt: Generisk mal for normative produkter
• Retningslinje: Forside for nasjonale faglige retningslinjer
• Veiledning: Veiledning til lover og regler
• Pakkeforløp: Anbefaling i nasjonalt pakkeforløp
• Rundskriv: Forside for rundskriv
• Bilde: Illustrasjon eller fotografi
• Ansatt: Informasjon om en ansatt

Komponenter

Komponenter er konfigurerbare byggeklosser for sider. De gjør det mulig å bygge opp landingssider og andre komposisjoner på en visuell, intuitiv og fleksibel måte. De er ansvarlige for å vise deg den faktiske dataen fra innholdselementene, og kan konfigureres basert på alternativer aktivert av utviklerne. Komponenter kommer i ulike former og størrelser, og alle er basert på fire typer:

• Part: Avansert komponent (f.eks. liste over alle veiledere, vis nyhetsartikkel, banner, knapp, kontakt oss)
• Layout: Tilpasser sidelayout (f.eks. 1 kolonne, 2 kolonner, bakgrunnsfarge)
• Riktekst: Skriv tekst og legg inn bilder
• Fragment Gjenbrukbar komponent

Helsedirektoratet har for øyeblikket 56 parts, 47 layouts og 19 fragmenter. Redaksjonsteamet har bestemt at disse tallene er for høye. Derfor, og på grunn av at de fleste av disse komponentene ikke brukes av de fleste redaktører og bidragsytere, har teamet initiert en opprydningsprosess.

Noen interessante parts inkluderer:

• Veiviserresultat: Lister f.eks. alle tilskudd eller arrangementer med integrert og valgfritt søkefelt, faner og filtre
• Nedlasting for fil: Brukes på f.eks. "I trygge hender" og lar brukere laste ned et bestemt dokument
• Lenkeliste: Lenker til ett eller flere innholdselementer med konfigurasjon for tittel og farger
• Varslingsboks: Visuell boks som advarer om avvik (f.eks. under COVID-19 når ting skjedde raskt)
• Kontakt oss: Henter og viser ansattinformasjon
• Automatiske parts: F.eks. "list opp alle tilskudd innen psykisk helse" (innholdstype: "tilskudd", tema: psykisk helse)
• Banner: Store visuelle elementer med lenker, f.eks. "Siste nytt"
• Meny: Legger til undermeny
• Abonnement: CTA og e-postadressefelt for påmelding

Makroer

Helsedirektoratet har for øyeblikket 18 makroer, som er instruksjoner som legger til ekstra funksjonalitet, dynamisk innhold eller mer avanserte elementer i riktekst.

Eksempler på direktoratets makroer inkluderer:

• Lovdata-integrasjon: Henter del av en juridisk tekst fra Lovdatas API. Det er granulært og kan filtreres ned til individuelle avsnitt av paragrafer. Brukes til å forklare juridiske tekster
• COVID-kart: Viser grønne og røde land i verden (fra Folkehelseinstituttet)
• Innholdselement: Gjenbruker innhold fra et annet innholdselement
• Begrepsdefinisjon: Utvider vanskelige ord med en forklaring (se "erosjonsrisiko")
• Statistikk: Viser grafer og tall tatt fra den aktuelle innholdstypen
• Knapp: Legger til en knapp med lenke
• Video- og lydavspiller

Direktoratet har retningslinjer på plass for å sikre beste praksis for bruk av komponenter og makroer. For eksempel, hvis innholdsredaktører trenger en juridisk referanse i teksten og dette skal gjentas, bør de bruke Lovdata-makroen for å lette vedlikeholdet. I tillegg bør ikke redaktører inkludere mer enn én CTA-knapp per side, og det samme gjelder for varsler.

Innholdselementmakroen muliggjør gjenbruk av innhold. Her bør teksten fra målinnholdselementet skrives så generell som mulig med tanke på gjenbruk. Innholdstypen som brukes til dette formålet kalles "tekstelement." Den kan ikke eksponeres i API-et som et frittstående element, og er en del av et større element.

Apper

Direktoratet har for øyeblikket 36 Enonic-apper installert på plattformen, noe som selvsagt inkluderer Content Studio. Andre er:

• Videresendings-app: Omdirigerer innhold med ett eller to jokertegn (hvis 404). Kan også erstatte ett ord med et annet, og inkluderer en teller
• Metadata-app: Et sett med metadata felles i alle innholdstyper. Mange innholdstyper og "produkter" kan ha dusinvis av innholdselementer under seg. Denne appen lar redaktører velge felles attributter til flere innholdselementer samtidig ved å velge en plassering i innholdstreet
• Tekstoversettingsbehandler: Gjør det mulig å redigere og angi språk for ledetekster (f.eks. teksten over et søkefelt, "først publisert," "sist oppdatert," "skriv ut PDF," osv.) som typisk er hardkodet i andre løsninger
• Synonymbase-app: Lar redaktører selv legge til synonymer i søkefunksjonen
• App for ubrukte filer: Gir en oversikt over ubrukte innholdselementer, f.eks. når alle lenkene til et innholdselement har blitt slettet eller det er en feil URL

Atomisk innhold

Det er klart at strategien til Helsedirektoratet innebærer strukturert innhold og dets gjenbruk i forskjellige kanaler og kontekster. Et sentralt prinsipp bak denne tankegangen er ideen om atomisk innholdsdesign.

Dette er en innholdsmodell hvor strukturert innhold er brutt ned til sine minste bestanddeler. Nå er de klare til å bli gjenbrukt i større kontekster med veiledning fra metadata.

I eksempelet med Helsedirektoratet har vi sett at det finnes flere innholdstyper som befinner seg under hverandre. La oss se på et eksempel på en hierarki som involverer slag:

- Retningslinjer [mappe]

  - Slag [retningslinje]

    - Akutt fase – undersøkelse og behandling for slag [seksjon]

      - Pre-hospitalfase, behandling under transport [seksjon]

        - Overvåking under transport [anbefaling]

I dette eksemplet underordner en mappe en retningslinje, som inneholder en seksjon (eller kapittel), som inneholder en annen seksjon, som til slutt inneholder en anbefaling. Alle disse er individuelle innholdselementer i Content Studio. De er organisert i et forelder-barn-hierarki, og kan naturligvis utforskes på nettstedet – samt oppdages individuelt gjennom søk og API-er.

Noen innholdstyper – som nasjonal faglig retningslinje, høring og medikament – er selvstendige. Dette betyr at de kan indekseres for søk, samles som del av en større temaside og eksponeres gjennom API-et.

Andre kan være en hybrid – som anbefaling, råd og juridisk og regulatorisk tekst med kommentarer. Dette betyr at de for eksempel kan kompileres som selvstendige, men ikke når de er en del av en større enhet. Kompileringen gjøres gjennom en getPDF-tjeneste som bruker åpen kildekode-biblioteker for å generere PDF-er på farten, for eksempel html2pdf-biblioteket.

Andre der igjen – som behandling, kontaktboks og profesjonsvelger – kan ikke indekseres, kompileres eller eksponeres i det hele tatt. Dette betyr at de utelukkende eksisterer som en del av en annen innholdstype. Alle innholdstypene i strukturen til Helsedirektoratet omfatter alle slags kombinasjoner av disse tre aspektene.

Med denne atomiske innholdsmodellen kan innhold kompileres som del av for eksempel en større tematisk side gjennom maler. Det kan potensielt stå på egne ben gjennom søk, og API-et gjør det også mulig for tredjeparter å tilpasse hvilke deler av datastrukturen som hentes.

Alle innholdselementene er uavhengige og selvforsynte, noe som styrker ideen om å bygge "vev" ut av "molekyler", som igjen er laget av individuelle "atomer".

I denne forbindelsen tilbyr Content Studio den tekniske løsningen, men Helsedirektoratet må fortsatt organisere innsatsen ved å lære opp redaktører om modellen og å skrive generelt nok for gjenbruk.

Strukturert innhold og taksonomier

For helsesektoren og andre innholdsrike bransjer er kvaliteten på det strukturerte innholdet avhengig av selve innholdsmodellen. Kvaliteten er også avhengig av taksonomier og internasjonale standarder. Taksonomier bidrar til å avklare viktig data, som i helsesektorens tilfelle kan bety forskjellen mellom riktig eller feil behandling.

Helsedirektoratet håndterer taksonomier ved å bruke metadatafelt som er felles for de fleste innholdstyper. Slike metadatafelt kan for eksempel fylles med koder fra SNOMED CT, ICD-10, ICPC-2, laboratorium, tariff, ISF (prestasjonsbasert finansiering), DRG (diagnoserelaterte grupper) og LIS (lege i spesialisering).

Fordi Helsedirektoratets innholdsmodell allerede er grundig og solid, har ikke all data ennå hatt et dyptgående behov for å struktureres med for eksempel SNOMED CT. Dette er imidlertid et pågående arbeid, og målet er at alt nødvendig innhold til slutt skal kodes med aktuelle kliniske taksonomier.

***

Helsedirektoratet har dusinvis av innholdstyper med sine egne unike felter som samhandler med hverandre gjennom skjemaer og komponenter. Sammen med den atomiske innholdsmodellen bryter Direktoratet og Enonic-plattformen ned strukturert innhold i små deler som er gjenbrukbare i ulike sammenhenger.

Direktoratet bruker taksonomier for å avklare kritiske data, med metadatafelt som er felles for de fleste innholdstyper og som kan fylles med standardiserte koder. Alt dette bidrar til kvalitetssikring, etablering av ansvar og en robust datamodell.

Generelt redaksjonelt

Det er avgjørende å planlegge, utvikle og vedlikeholde en gjennomtenkt og langsiktig strukturert innholdsmodell. Men digitale team trenger en like gjennomtenkt redaksjonell prosess for å skape, vedlikeholde og gjenbruke selve innholdet.

I helsesektoren er leverandører og fagfolk helt avhengige av nøyaktigheten til de kliniske dataene. På grunn av dette er det lange prosesser med klinisk kvalitetssikring for å komme frem til solide anbefalinger i retningslinjene. Denne prosessen kan faktisk ta år!

Innholdsredaktørene starter med et problem, for eksempel "for mye bruk av antibiotika". Sammen med faglige rådgivere samler deretter teamet data fra forskjellige studier og vurderer også hvilke studier som skal inkluderes i vurderingen.

Deretter ser de på dataene, sammenligner dem mellom ulike studier og prøver å integrere studiene til en meningsfull helhet. Dette er åpenbart en krevende oppgave. Denne typen vurdering krever ofte konsensus, ettersom ulik forskning til tider har motstridende konklusjoner.

Et annet aspekt å vurdere er at forskjellige pasientgrupper trenger forskjellige behandlinger, noe som kompliserer anbefalingene ytterligere.

Neste steg er å gjennomføre en intern høring – for interne eksperter og interessenter – før man lanserer en offentlig høring. Deretter kommer direktoratet til slutt med en formell anbefaling til myndighetene.

Helsesektoren er i en unik situasjon når det gjelder kvalitetssikring, på grunn av de alvorlige følgene ved feil, samt juridiske reguleringer. Den generelle redaksjonelle prosessen kan være enklere i andre bransjer.

Teknisk redaksjonelt

De fleste innholdsredaktører og andre bidragsytere i direktoratet starter med å skrive i MS Word, der arbeidsgruppene kan bruke endrings-/revisjonsverktøyet.

For interne høringer er det en 50/50 fordeling mellom forhåndsvisninger i Word eller i Content Studio. I eksterne høringer foretas forhåndsvisningen alltid i Enonic, da det vises eksternt på nettstedet.

Content Studio har samarbeidsverktøy, som et arbeidsflytsystem med statusindikatorer for utkast, klart for publisering, publisert, endret og avpublisert. Det inkluderer også et saksbehandlingssystem, der brukere kan merke et spesifikt innholdselement og varsle andre brukere, skrive meldinger og lukke/åpne saken.

Likevel har det digitale teamet i direktoratet valgt å koordinere sin teknisk-redaksjonelle prosess ved å delta i dialoger, enten gjennom fysiske møter eller i MS Teams.

Som et headless CMS tillater Enonic at det strukturerte innholdet kan hentes via et API for ethvert formål. Denne funksjonen er helt nødvendig for Helsedirektoratet. Et av de grunnleggende kravene fra myndighetene til den nye innholdsmodellen i den norske helsesektoren var tross alt at innholdet skal være "lesbart av maskiner, helst gjennom et API."

Som et resultat har Helsedirektoratet bygget et robust API kalt HAPI, som står for "Helsedirektoratets API-tjeneste." Dette API-et gir alle tilgang til de åpne dataene fra direktoratet og blir utviklet og vedlikeholdt av sitt eget team.

Følgelig blir HAPI brukt både internt og eksternt.

Kilder

I tillegg til å bruke data fra Enonic-plattformen som en kilde, bruker direktoratet følgende:

• Antall sykehusinnleggelser
• Helseerstatning*
• Legemidler (fra Statens legemiddelverk, FEST)
• Kvalitetsindikatorer (NKI)
• Data fra Tobakkssalgs- og Bevillingsregisteret

*Inkluderer takstkoder med beskrivelser, honorarer osv., laboratoriekodesett, aggregert bruk av honorarer per kommune/fylke/år/måned osv., oversikt over leverandører av bandasje og kategorier for refusjon.

Intern bruk

Helsedirektoratet.no er ikke den eneste nettsiden eller tjenesten som drives av Helsedirektoratet. Her er noen av de andre tjenestene som også bruker HAPI:

• Kostholdsplanlegger
• Kompetanseportal for LIS1-leger
• Helfo.no
• Aldersvennlig.no
• Itryggehender.no

Ekstern bruk

• NHI (NEL, legehandboka.no)
• NAV
• DFØ (tilskudd.no)
• HSØ og Sunnsoft (metodebok.no)
• Helsebiblioteket
• Lovdata

Ettersom dataene fra Helsedirektoratet er åpne for alle, kan enda flere aktører hente dem uten å informere om det.

Tilpasning av importert data

Noen ganger må eksterne aktører justere det strukturerte innholdet for å tilpasse det til sine behov. Et eksempel er data om tilskudd. DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) hadde bygget en ny tilskuddsportal (tilskudd.dfo.no), og planla å hente de strukturerte tilskuddsdataene fra Helsedirektoratet.

DFØ trengte imidlertid et par ekstra felter, som deres utviklere kunne implementere på toppen av dataene hentet via API-et. Disse feltene var ganske grunnleggende, og ett av dem inneholdt for eksempel bare "Levert av Helsedirektoratet". Prinsippet er likevel viktig: eksterne aktører har muligheten til å legge til tilpasninger – uansett hvor enkle eller komplekse de er.

Bruksomfang

HAPI ser en økning i bruk, men ikke nok ifølge teamet i Helsedirektoratet. For eksempel ønsker de at aktører innen elektronisk pasientjournal begynner å bruke det, men dette har ennå ikke skjedd.

Hovedutfordringen er at andre aktører fortsatt ikke vet om API-et. Et økt fokus på strukturert innhold i helsesektoren, sammen med flere kommunikasjonstiltak fra Helsedirektoratet kan muligens snu trenden i årene som kommer.

Les mer om Helsedirektoratets API. Vær oppmerksom på at du må opprette en bruker før du får tilgang til API-et.

Noen av de viktigste integrasjonene i Helsedirektoratets innholdsmodell inkluderer:

• SNOMED CT: Klinisk terminologisystem som tilbyr strukturert, detaljert og entydig koding og presentasjon av kliniske konsepter.
• Siteimprove: Verktøy for å måle tilgjengelighet, forbedre SEO, sikre bedre innholdskvalitet og redusere sikkerhetsproblemer.
• Lovdata: Publiserer juridisk informasjon og gir gratis offentlig tilgang til alle norske lover og andre juridiske dokumenter, inkludert domstolsavgjørelser.
• Altinn: Portal for digital dialog mellom bedrifter, privatpersoner og offentlige etater.
• Feide (Felles Elektronisk ID): Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren.
• ID-porten: Felles innloggingsløsning for offentlige tjenester.
• Webcruiter: Rekrutteringsløsning designet for å hjelpe hodejegere og ledere med å effektivisere hele ansettelsesprosessen.
• Google Analytics: Webanalysetjeneste som sporer og rapporterer nettstedstrafikk.
• Diverse databaser.
• Interne systemer (AD, Documaster (arkiv), høringer).

Ethvert seriøst publiseringssystem for kritisk bruk bør ikke bare tilby en plattform for strukturerte data og fleksibilitet for utviklere. Det bør også, og kanskje aller viktigst, gi en sømløs brukeropplevelse.

Hva er poenget med å kunne strukturere komplekst innhold hvis redaktørene sliter med å navigere gjennom menyene eller utføre selv de mest grunnleggende oppgavene?

Det digitale teamet i Helsedirektoratet fremhevet følgende UX-egenskaper som viktige, og vi legger til hvordan Content Studio passer inn:

Simple User Interface

Content Studio har et rent, intuitivt og brukervennlig grensesnitt som lar brukere enkelt navigere og forvalte innhold. Grensesnittets enkelhet reduserer opplæringstiden for nye brukere og muliggjør effektiv innholdsoppretting og -forvaltning.

Riktekstredigering

Content Studio har en riktekstredigerer som muliggjør sømløs redigering og formatering av innhold. Den kan også brukes til å sette inn bilder og makroer.

Enkel innholdsforvaltning

Med Content Studio kan brukere raskt få viktig oversikt, se siste tidspunkt for oppdatering og identifisere eierskap til innholdet. Denne strømlinjeformede forvaltningsprosessen sparer tid og lar redaktørene fokusere på sine kjerneoppgaver.

Gjenbruk av innhold

Content Studio fremmer gjenbruk av innhold gjennom makroer og komponenter. Denne egenskapen lar redaktører lage modulære innholdsdeler som enkelt kan gjenbrukes på ulike sider eller prosjekter. Som et resultat sparer redaktører tid, innholdsredundans reduseres, og konsistens opprettholdes gjennom de digitale kanalene.

Headless-API

Enonics headless-API muliggjør utvikling av innholdsdrevne applikasjoner uavhengig av presentasjonslaget levert av Enonic. Denne fleksibiliteten muliggjør sømløs integrasjon med andre systemer og et bredt utvalg av front-end-teknologier. Ved å bruke headless-API-er kan brukere skape og levere innhold til flere plattformer, og sikre en konsekvent og engasjerende brukeropplevelse på alle kontaktpunkter.

***

Oppsummert er Content Studio høyt vurdert av Helsedirektoratet for sin UX på grunn av sitt enkle brukergrensesnitt, kraftige redigeringsfunksjoner, effektive innholdsforvaltning, gjenbrukbarhet av innhold og støtte for headless-API.

Disse funksjonene samarbeider for å skape en sømløs, effektiv og behagelig brukeropplevelse, noe som gjør Content Studio til et toppvalg for strukturert innholdsforvaltning.

Statens pålegg om digitalisering av offentlige tjenester i Norge sier at "brukere og deres behov skal være det sentrale utgangspunktet". De sier også at "offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige enheter de står overfor".

Videre: "Organisasjoner må vurdere hvilken informasjon som kan gjøres tilgjengelig for gjenbruk i offentlig sektor og for videre bruk av privat sektor." Og til slutt at innholdet skal være "tilgjengelig i maskinlesbare formater, helst gjennom API-er".

Med dette bakteppet erkjente Helsedirektoratet betydningen av å sette behovene til profesjonelle og private brukere i sentrum for sin digitale strategi. For å oppnå dette har de tatt i bruk strukturert innhold og Enonic-plattformen for å levere en sammenhengende og helhetlig offentlig tjeneste.

Strukturert innhold lar organisasjonen bryte ned innholdet i modulære, gjenbrukbare komponenter som enkelt kan forvaltes og gjenbrukes på tvers av ulike plattformer og tjenester. Denne tilnærmingen bidrar til å opprettholde konsistens og muliggjør en sømløs brukeropplevelse, tilpasset brukernes behov.

Ved å utnytte mulighetene og fleksibiliteten til Enonic-plattformen er Helsedirektoratet i stand til å opprette, forvalte og levere strukturert innhold. Dette letter ikke bare gjenbruk av innhold i offentlig sektor, men oppmuntrer også til videre bruk av tredjepartsaktører.

Enonics avanserte innholdsforvaltningsfunksjoner, kombinert med støtte for headless-API-er, gir direktoratet muligheten til å tilby offentlige tjenester. Disse tjenestene oppleves som sammenhengende og helhetlige av brukerne, med 84 % som rapporterer at de oppnådde oppgaven de satte ut for å gjøre.

Dette stemmer overens med Helsedirektoratets mål om å sette brukere og deres behov i front med sine digitale tjenester, noe som sikrer at de fortsetter å levere nyttig og tidsriktig innhold.