Hva er web 3.0?

Konseptet web 3.0 (eller web3) får stadig mer oppmerksomhet. Det beskrives som en etterfølger til vårt nåværende web 2.0, men for å forstå hva web 3.0 virkelig betyr, må vi først gå litt tilbake i tid.

Verdensveven, eller World Wide Web, muliggjør tilgang til innhold over Internett, og da nettlesere begynte å dukke opp på midten av 1990-tallet, ble ideen om “web 1.0” født. Her kunne statiske websider hentes fra servere, men det var ikke mye interaktivitet.

Etter hvert som teknologien utviklet seg med f.eks. JavaScript, HTML5, CSS3, smarttelefoner og IoT, oppstod ideen om “web 2.0” på slutten av 2000-tallet. Dette paradigmeskiftet innebar en mer interaktiv, sosialt tilkoblet og brukergenerert web. Tenk bare på Wikipedia, Facebook, X, Reddit, Airbnb, Uber og YouTube.

Dermed har vi kommet til dagens situasjon, hvor ideen om “web 3.0” sakte utfolder seg. Vi kan se fra historien hvor trenden går: et mer tilkoblet, mer desentralisert og mer intelligent nett. Og det er her web 3.0 tar over stafettpinnen.

La oss prøve å definere konseptet.

Definisjon av web 3.0

Web 3.0 er en evolusjonær fase av Internett preget av økt individuell brukermakt gjennom desentralisering, allestedsnærvær og kunstig intelligens.

Essensielle trekk ved web 3.0

Desentralisering

De første to generasjonene av weben var i stor grad sentraliserte, med styring og applikasjoner kontrollert av sentrale myndigheter. I web 2.0 kommer disse myndighetene i form av multinasjonale storkorporasjoner, kjent som “FAANG”—Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google.

Web 3.0 dreier seg imidlertid om ideen om en desentralisert plattform, hvor applikasjoner og tjenester muliggjøres gjennom en distribuert tilnærming, uten en sentral myndighet. Dette gjør dem mer sikre og motstandsdyktige mot sensur eller de facto digital utfrysing. Desentraliserte systemer har også andre fordeler, som økt motstandskraft mot feil og redusert sårbarhet for angrep fra tredjepart.

Desentralisering kan detronisere de massive databasene som for tiden driftes av Internett-giganter som Meta og Alphabet, og gi større kontroll til brukerne selv. Brukergenererte data fra separate og kraftige enheter som smarttelefoner, hjemmedatamaskiner, IoT, kjøretøy og sensorer kan dessuten selges av sluttbrukerne selv via desentraliserte datanettverk, noe som gjør det mulig for dem å opprettholde kontroll over sitt datateierskap fra start til slutt.

Desentralisering refererer også til ideen om at informasjon skal finnes basert på innholdet, snarere enn plasseringen. Dette vil gjøre det mulig å lagre (og finne) data på flere steder samtidig, og dermed desentralisere informasjonslagringen.

Konnektivitet og allestedsnærvær

Med web 3.0 er konnektivitet og allestedsnærvær mer uttalt enn noen gang, med informasjon og innhold som kan nås av flere applikasjoner og enheter tilkoblet nettet hele tiden.

Dette betyr at informasjon og innhold er mer tilgjengelig, inkludert i biler, apparater og til og med medisinske enheter. Brukere vil få muligheter til å samhandle med innhold på nye måter, noe som øker tilknytningen, eller "konnektiviteten", mellom brukere og informasjon – og fører til enda bedre analyse og bruk av “big data”.

Se også: Bygg en rask og moderne nettside med Next.js og headless CMS »

Tillitsløshet, tillatelsesfrihet og blockchain

Ved å være basert på blockchain-teknologi, vil web 3.0 bringe frem et såkalt tillitsløst (trustless) og tillatelsesfritt Internett. Denne nye bølgen av Internett vil være basert på desentraliserte applikasjoner, eller dApps, som vil kjøre på blockchains eller desentraliserte peer-to-peer-nettverk. Som et resultat vil web 3.0 være en mer sikker og egalitær plattform enn sine forgjengere.

Blockchain er katalysatoren for å skape desentraliserte applikasjoner og tjenester. Med blockchain blir dataene og forbindelsene på tvers av tjenester distribuert på en måte som er forskjellig fra sentralisert databaseinfrastruktur. Blockchains muliggjør en uforanderlig hovedbok for transaksjoner og aktivitet, som bidrar til å gi verifiserbar autentisitet i en desentralisert verden.

Sikkerheten og tillitsløsheten til web 3.0 er dermed to av dens viktigste funksjoner. Ved å eliminere behovet for tillit mellom deltakerne, gjør blockchains det mulig for folk å samhandle direkte med hverandre uten å gå gjennom en betrodd mellommann.

Tillitløshet åpner opp for en rekke muligheter for online-interaksjoner som ikke var mulig før. For eksempel kan det muliggjøre peer-to-peer-betalinger uten behov for en tredjepart som PayPal eller Visa. Det kan også tillate folk å utveksle varer og tjenester uten å måtte gå gjennom en online markedsplass som eBay eller Amazon.

En annen viktig funksjon ved web 3.0 er dens tillatelsesfrihet. Dette betyr at hvem som helst kan delta i nettverket uten å trenge autorisasjon fra en styrende enhet som Facebook eller Google. Dette gir større frihet og kreativitet—samt ansvar.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Web 3.0 er basert på semantiske web-konsepter og naturlig språkbehandling, som gjør det mulig for datamaskiner å behandle informasjon på en måte som ligner på mennesker – samt muliggjøre økt automatisering og bedre brukeropplevelser. Dette økte nivået av automatisering vil ha en rekke fordeler i ulike bransjer.

Kunstig intelligens (AI) er et felt innen datavitenskap som omhandler simulering av intelligent atferd i maskiner. De siste årene har det vært økende fokus på kunstig intelligens og maskinlæring for web-applikasjoner – som vil hjelpe brukeropplevelsen enormt.

Maskinlæring (ML) er en gren av kunstig intelligens som bruker data og algoritmer for å etterligne hvordan mennesker lærer, og gradvis forbedre nøyaktigheten. I konteksten av web 3.0 vil ML bli brukt for å forbedre nøyaktigheten av datamaskinbaserte beslutninger over tid.

Web 3.0-applikasjoner

Den unike naturen til web 3.0 muliggjør introduksjon eller videreutvikling av forskjellige typer applikasjoner og tjenester, som:

• Beregningsmessig kunnskapsmotor: Et system som beregner svar fra bunnen av, i stedet for å stole på en forhåndseksisterende database. Wolfram Alpha er et velkjent eksempel.
• Krypto-nettleser: En personvernorientert nettleser som krypterer all trafikk mellom brukerens datamaskin og nettstedene de besøker. Den kan også brukes til å omgå sensur og få tilgang til blokkerte nettsteder, samt blokkere annonser og skadelig programvare. Eksempler inkluderer Brave Browser og Operas Crypto Browser, som begge bruker Basic Attention Token (BAT) som valuta for å betale utgivere og innholdsskapere.
• Kryptovaluta: En digital valuta som bruker kryptografi for å sikre transaksjoner og kontrollere opprettelsen av nye enheter. Kryptovaluta er desentralisert, noe som betyr at den ikke tilhører noen regjering eller finansinstitusjon. Kryptovalutaer, som Bitcoin, handles ofte på desentraliserte børser og kan også brukes til å kjøpe varer og tjenester.
• Krysskjedebro: En mekanisme for blockchain-interoperabilitet, som gjør det mulig for forskjellige blockchains å kommunisere og overføre eiendeler mellom hverandre, og dermed skape et mer desentralisert og sammenkoblet økosystem.
• DAO: En desentralisert autonom organisasjon som drives gjennom regler kodet i et dataprogram kalt en smartkontrakt. De kan fjerne behovet for en sentral myndighet for å ta beslutninger, og i stedet stole på den kollektive innspillingen fra medlemmene.
• dApp: En desentralisert applikasjon som kjører på et desentralisert nettverk av datamaskiner i stedet for en enkelt datamaskin. Dette gjør dem mer sikre og mindre sårbare for angrep, samt raskere og mer effektive. dApps kan brukes til ulike formål, inkludert gaming, finans, avstemning og mer.
• DeFi: Desentralisert finans er blockchain-baserte finansprodukter og -tjenester, som gjør det mulig for brukere å samhandle direkte med hverandre uten behov for en tredjepart. DeFi-produkter inkluderer desentraliserte børser, stablecoins, peer-to-peer-utlånsplattformer og mer.
• NFT: Non-fungible tokens representerer unike eiendeler. I motsetning til andre kryptovalutaer kan ikke NFTs replikeres eller deles. Dette gjør dem ideelle for å representere sjeldne eller unike objekter, som kunstverk, digital media og til og med fysisk eiendom.
• Stemmebaserte AI-assistenter: Et dataprogram som kan forstå naturlig menneskespråk og svare på en måte som hjelper brukeren med å utføre oppgaver. Noen av de mest kjente stemmeassistentene er Siri, Cortana og Bixby.

“Hva tjener jeg på det?”

Hvilke fordeler vil funksjonene til web 3.0 ha for bedrifter og selskaper?

Fordeler med desentralisering for bedrifter

En av de viktigste fordelene med desentraliseringen av Web 3.0 er at den muliggjør mer smidige selskaper. Med sentraliserte systemer må beslutninger ofte tas av komiteer, noe som kan forsinke beslutningsprosessen. Ved å desentralisere kan bedrifter øke reaksjonstiden overfor markedsendringer og andre utfordringer. Denne smidigheten blir stadig viktigere i dagens forretningsmiljø, hvor endringer skjer i et stadig akselererende tempo.

Desentralisering lar også bedrifter utnytte et bredere spekter av talenter. I et sentralisert system hviler all beslutningsmyndighet hos noen få personer på toppen. Ved å desentralisere kan bedrifter distribuere makten blant mange mennesker, noe som gir dem tilgang til en rikdom av kunnskap og erfaring som ellers ville være utilgjengelig. Dette kan hjelpe bedrifter med å komme opp med bedre ideer og løsninger.

Se også: Composable-arkitektur: Bruk CMS som din dirigent »

Fordeler med konnektivitet og allestedsnærvær for bedrifter

Web 3.0s konnektivitet og allestedsnærvær gir flere fordeler for bedrifter. En av hovedfordelene er at det tillater bedrifter å koble til og samhandle med kundene sine på nye og mer effektive måter. Med den økte konnektiviteten og tilgjengeligheten av informasjon som tilbys av web 3.0, kan bedrifter bruke data og analyser for bedre å forstå kundenes behov og preferanser, og tilpasse produktene og tjenestene sine deretter. Dette kan hjelpe bedrifter med å gi en mer personlig og engasjerende opplevelse for kundene sine, noe som kan øke kundetilfredsheten og lojaliteten.

En annen fordel med web 3.0s konnektivitet og allestedsnærvær for bedrifter er at det gjør det mulig for dem å operere mer effektivt og effektivt. For eksempel kan muligheten til å få tilgang til informasjon og data fra ethvert sted gjøre det mulig for bedrifter å ta raskere og mer informerte beslutninger. Det kan også legge til rette for samarbeid og kommunikasjon mellom ansatte, uavhengig av deres fysiske plassering. Dette kan hjelpe bedrifter med å effektivisere driften og redusere kostnadene, samtidig som de forbedrer konkurranseevnen i markedet. I tillegg kan den økte konnektiviteten og tilgjengeligheten som tilbys av web 3.0 også hjelpe bedrifter med å nå nye kunder og utvide markedet sitt.

Fordeler med tillitsløshet for bedrifter

En av de mest lovende funksjonene til web 3.0 er tillitsløshet, som vil fjerne mange av barrierene som har holdt bedrifter tilbake tidligere. Her er noen få eksempler på hvordan tillitsløshet vil komme bedrifter og selskaper til gode:

• Forebygging av svindel: Med tillitsløshet vil det være mye vanskeligere for kriminelle å begå svindel eller tyveri på nettet. Dette vil ikke bare beskytte bedrifter mot å tape penger, men også mot å skade omdømmet sitt.
• Forbedret sikkerhet: Tillitsløshet vil også føre til forbedret sikkerhet for bedrifter, da det vil være mye vanskeligere for hackere å få tilgang til sensitive data eller systemer.
• Større effektivitet: Ved å fjerne behovet for tredjeparter og mellomledd kan tillitsløshet føre til større effektivitet og reduserte kostnader for bedrifter.

Fordeler med AI og ML for bedrifter

Kunstig intelligens og maskinlæring har en rekke fordeler for bedrifter. For det første kan de hjelpe med dataanalyse. Ved å analysere store datasett kan AI finne mønstre og korrelasjoner som mennesker aldri ville være i stand til å se. Dette kan hjelpe bedrifter med å ta bedre beslutninger om prising, markedsføring og produktutvikling.

For det andre kan AI hjelpe med å automatisere oppgaver som for tiden utføres av mennesker. For eksempel kan AI brukes til automatisk å svare på kundemails eller behandle bestillinger. Dette kan frigjøre ansatte til mer viktige oppgaver og forbedre effektiviteten på arbeidsplassen.

Forestill deg at du er en kundeservicerepresentant i en bank. Du kan bruke ML-algoritmer til å automatisere prosessen med å løse kundeklager ved å gjenkjenne mønstre i tidligere klager og gi anbefalte løsninger. Dette vil frigjøre tiden din slik at du kan bruke mer tid på å hjelpe kunder som faktisk trenger mer personlig og skreddersydd oppfølging.