Hva er klarspråk?

Klarspråk er en type kommunikasjon (for øvrig et tungt, latinsk lånord på fem stavelser for å dele tanker og erfaring!). Klarspråk handler om at du bør uttrykke deg klart, presist og tilpasset målgruppen, med mål om at mottakeren enkelt skal forstå og handle basert på informasjonen.

Spesielt innen offentlig sektor i Norge har dette blitt et viktig verktøy for å motvirke byråkratspråk som ofte er tungt, komplekst og utilgjengelig for innbyggerne.

Hvorfor er klarspråk viktig?

Forbedret demokrati og rettssikkerhet: Når offentlige tekster er forståelige, blir det enklere for innbyggerne å delta i samfunnsdebatten og forstå sine rettigheter og plikter. Dette styrker demokratiet og rettssikkerheten.

Tillit og effektivitet: Klart språk øker tilliten til offentlige institusjoner. Når folk forstår informasjonen de mottar, reduseres behovet for oppfølging og klargjøring. Dette sparer tid for både innbyggerne og myndighetene.

Lovpålagt plikt: I henhold til språkloven (§9) har alle offentlige organer i Norge en plikt til å bruke et klart, korrekt og brukertilpasset språk. Dette gjelder all informasjon rettet mot publikum, inkludert digitale tjenester.

Seks raske tips

Her er seks kjappe forslag til å komme raskt i gang med klarspråk, inspirert av Språkrådet:

1. Kjenn din leser. Hva trenger de eller ønsker de?
2. Kom til poenget. Vær tydelig og konsis.
3. Organiser tankene dine. Sterk overskrift, viktige punkter først.
4. Hold det enkelt. Korte setninger, vanlige ord.
5. En aktiv form er din venn. (Du klarer dette!)
6. Korrekturles, korrekturles, korrekturles!

For moro skyld har vi gjort om disse seks tipsene til det motsatte av klarspråk:

Det anbefales på det sterkeste å foreta en grundig kartlegging av målgruppen for å identifisere deres potensielle behov og ønsker i relasjon til det aktuelle innholdet. Det vil i denne sammenheng være hensiktsmessig å prioritere presis og kortfattet formidling av budskapet. En strukturert og logisk fremstilling av hovedpoengene bør sikres gjennom en velutformet overskrift og en klar presentasjon av essensielle elementer i innledende fase. Videre bør det tilstrebes å benytte kortfattede setninger og et ordvalg som reflekterer et enkelt og dagligdags vokabular. Aktivt språk anbefales som en hensiktsmessig språklig tilnærming for å optimalisere mottakerens forståelse. For å sikre at teksten fremstår uten feil eller unøyaktigheter, bør en grundig gjennomlesning foretas gjentatte ganger før ferdigstillelse.

Hvordan implementeres klarspråk i offentlig sektor?

Klarspråksarbeid innebærer flere konkrete tiltak:

Brukertesting: For å sikre at budskapet når frem til målgruppen, er brukertesting en sentral del av prosessen. Dette innebærer å involvere faktiske brukere i utviklingen av tekster og tjenester.

Tilpasset språk: Språket må justeres etter målgruppen – både når det gjelder ordvalg, struktur og visuell utforming. Målet er at leseren enkelt skal finne, forstå og bruke informasjonen til å løse sine oppgaver.

ISO-standarder og opplæring: Det finnes nå internasjonale retningslinjer for klarspråk, samt opplæringstilbud og nettressurser som hjelper skribenter med å forbedre sine tekster (vi har samlet noen til slutt).

Offentlige virksomheter som lykkes i dette arbeidet kan også bli belønnet med Klarspråksprisen, som tildeles statlige og kommunale enheter som utmerker seg med godt klarspråksarbeid.

Eksempler på klarspråk i praksis

Her er noen eksempler på hvordan tungt byråkratspråk kan gjøres om til klarspråk:

Eksempel 1

Byråkratspråk: "Ved manglende innsendelse av dokumentasjon innen den oppgitte fristen vil saken ikke bli viderebehandlet."

Klarspråk: "Hvis du ikke sender inn dokumentasjon innen fristen, vil vi ikke behandle saken din videre."

Eksempel 2

Byråkratspråk: "Kommunen har i sitt vedtak konkludert med at det foreligger grunnlag for ytterligere saksbehandling, og at det dermed vil påløpe saksbehandlingsgebyr."

Klarspråk: "Kommunen har bestemt at vi skal behandle saken videre, og det betyr at du må betale et saksbehandlingsgebyr."

Eksempel 3

Byråkratspråk: "Eventuelle klager på vedtaket må innleveres skriftlig til kommunen innen en tidsperiode på tre uker regnet fra datoen for mottatt underretning om vedtaket."

Klarspråk: "Hvis du vil klage på vedtaket, må du sende klagen skriftlig til kommunen innen tre uker fra du mottok denne meldingen."

Offentlige virksomheter som har tatt i bruk klarspråk

Skatteetaten: Skatteetaten har jobbet systematisk med klarspråk i mange år. De har forenklet brev og meldinger, slik at de er lettere å forstå for brukerne. I 2016 vant Skatteetaten Klarspråksprisen for sitt arbeid med å gjøre brev og skjemaer mer forståelige.

Statens vegvesen: De har gjort en omfattende innsats for å forbedre kommunikasjonen i sine tjenester, spesielt i forbindelse med informasjon om førerkort, kjøretøy og trafikkregler. De har fått anerkjennelse for å gjøre informasjon mer brukervennlig og tilgjengelig.

Helse Bergen: Helseforetaket har gjennomført klarspråksprosjekter for å forbedre kommunikasjonen med pasientene. Et viktig mål har vært å sikre at pasientene får klar og forståelig informasjon om sine rettigheter, behandlinger og prosedyrer.

NAV: NAV har jobbet med klarspråk for å gjøre informasjonen om ytelser, rettigheter og plikter enklere å forstå for brukerne. De har redusert kompleksiteten i sine tekster og digitale kommunikasjon, noe som har ført til færre henvendelser og en mer effektiv saksbehandling.

***

Klarspråk er ikke bare glitter og staffasje. Det er en meningsfylt og metodisk tilnærming til kommunikasjon som gir konkrete fordeler både for avsender og mottaker. For offentlige virksomheter som ønsker å forbedre sine tekster og brukeropplevelser er klarspråk et verktøy som kan utgjøre en stor forskjell.

Ressurser

• Språkrådet.no
• Store norske leksikon
• KS.no (PDF)